SAMFUNNSTOPPER: Eksempler på samfunnstopper som ikke er helt ukjent med bruken av tåkeprat og svada, politiker Helga Pedersen og næringslivstopp Kjell Inge Røkke. Foto: Bjørn Egil Jakobsen

Det finnes ingen næringslivstopper som har problemer lenger. De har bare «utfordringer»

Står det en to meter høy torpedo på trappa di og krever inn gjeld du ikke kan betale, så har du et problem. Kanskje roper du om hjelp til naboen, som er en velbeslått næringslivsleder. Hva slags svar kan du vente deg?

Hva slags ord er det våre fremste ledere, ikke minst i næringslivet, sprer om seg med? Tåkeprat kalte vi det før i tida, og tåkeprat er det nå.

Ord er makt. Språk er viktig. Desto mer trist er det å se det språklige forfallet med ord-delings-syke, «engelsk syke», SMS-språk og en flora av skrivefeil som grenser til analfabetisme. Språket vårt er på vei til søppeldynga. Tilbake sitter vi med nesa i mobilen og sprer om oss med smilefjes, tomler opp og kjappe engelske gloser.

Men det er ikke bare på grasrota det praktiseres dårlig språk. Det som skjer på toppen er mange ganger enda mer irriterende. For hva slags ord er det våre fremste ledere, ikke minst i næringslivet, sprer om seg med? Tåkeprat kalte vi det før i tida, og tåkeprat er det nå. Tomme fraser og innlærte uttrykk som framføres på autopilot. Om synergieffekt, samhandling, potensial, totalvurdering, markedstilpasning og kostnadseffektivisering.

Det finnes ingen næringslivstopper som har problemer lenger. De har bare «utfordringer». Om så hele virksomheten går ad undas, de ansatte sparkes og eierne pusser Økokrim på direktøren, ja så kan du være sikker på at direktøren står fram i offentligheten og lirer av seg noen fraser om hvilke «utfordringer» som har oppstått.

Tanken dette er selvsagt å sukre pillen. Å trylle vekk problemer ved å kalle dem utfordringer. Dette har vi sett i USA, hvor man ikke engang har funksjonshemmede – bare folk med forskjellige fysiske utfordringer. Noen synes sikkert at det er flott at man forsøker å snu noe negativt til positivt på denne måten. Men er det fruktbart?

Står det en to meter høy torpedo på trappa di og krever inn gjeld du ikke kan betale, så har du et problem. Kanskje roper du om hjelp til naboen, som er en velbeslått næringslivsleder. Hva slags svar kan du vente deg?

Jo, at han har forståelse for at situasjonen kan oppleves som økonomisk utfordrende, og lover at han skal ta med ønsket ditt om bistand i den videre prosessen. «Men torpedoen står jo her nå?» protesterer du kanskje. «Det tar jeg til etterretning», svarer han, snur ryggen til og går inn igjen. Hva er verdien av ord når det ikke er reell vilje til å hjelpe?

Uviljen til å fortelle sannheten blir også kamuflert med ord man bare sier. Forresten er det ingen som «sier» noe lenger, de «kommuniserer et budskap». Og har de holdt noe skjult, dekket til sannheten, ja da har de bare «underkommunisert» noe og «beklager om noen har blitt skadelidende», noe som selvsagt «aldri har vært tilsiktet».

Og når ting virkelig går gaiken, så får vi høre at det skal foretas en gjennomgang av rutinene for å se om noe har sviktet, og gjøres justeringer for at dette ikke skal skje igjen. Jakt etter syndebukker er ikke aktuelt.

Enn om det nettopp er en syndebukk som er problemet? Hvis en næringslivstopp spiller bort bedriftens penger, skal man da foreta en gjennomgang av spillereglene på casinoet og se nærmere på hvilke rutiner som gjelder ved bordet?

Kan vi ikke snart få reine ord for pengene?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse