SEIER: Soldater fra den Røde hær poserer ved et erobret tysk kystbatteri. Foto: Scanpix

Takk for friheten, Barentsbror!

70-årsjubileumet for frigjøringa av Finnmark er en historisk hendelse som det er viktig å markere, men det er også en fortelling om nærheten mellom våre folk.

Folk er hjertet i Barents. Samme hjertevarme gir næring til våre årer, sjøl når våre land har forskjellig puls. Også i dag er det viktig å påminnes om at vår nære og historiske erfaring med Russland er knyttet til fred.

Vi har alltid hatt et nært forhold til naboene våre i nord. Sjøl når den kalde krigen var på frysepunktet, krysset både varer, tanker og mennesker grensa.

Vår viktigste historiske erfaring med Russland er fred. Både fordi vi aldri har vært i krig med hverandre, men også fordi vi kan takke våre mektige naboer i øst for vår frihet. Den andre verdenskrig nådde et vendepunkt under slaget ved Stalingrad. Mellom august 1942 og februar 1943 kjempa den røde arme en seig og innbitt kamp mot nazismen i ruinene av sin egen by. Vestmaktene nølte med å åpne vestfronten før det tyske krigsmaskineriet hadde slitt seg ut i øst. Det fikk enorme omkostninger for den sovjetiske hæren. Vi skal være evig takknemlige for at de var villige til å betale prisen for vår felles frihet med sine egne.

LES MER: Frigjort og forbannet

I nord er det mange minner fra krigen. Bomber, evakuering, brent jord. De eldste husker russefangene. Hvor tynne de var. Hvor lite klær de hadde og hvor dårlig tyskerne behandlet dem. Noen har besteforeldre som kan fortelle at de hjalp til med å gjemme russere og gi dem mat og klær. Andre har skjønt i ettertid at det skjedde, ved funn av gamle brev med fremmede bokstaver og vakre utskjæringer i tre. De yngste har kanskje sett fangeleirenes arr i terrenget, men må gå til skriftlige kilder for å få hele historien om den røde arme som kom til Norge, frigjorde oss (krever innlogging, red.anm.) og deretter trakk seg frivillig ut. Dette preger oss i generasjoner, som mennesker og som naboer.

Å ha et godt forhold til Russland handler ikke først og fremst om å ha et godt forhold til russiske myndigheter, men til russere. 70-årsjubileumet for frigjøringa av Finnmark er en historisk hendelse som det er viktig å markere, men det er også en fortelling om nærheten mellom våre folk. Og det er en sår fortelling om modige soldater som mistet sine liv i kamp og om krigsfanger som frøys i hjel eller ble torturert til døde. Om de mange som aldri har blitt minnet med noe monument fordi det ble regnet som politisk farlig å vise takknemlighet da krigen var over.  

Folk er hjertet i Barents. Samme hjertevarme gir næring til våre årer, sjøl når våre land har forskjellig puls. Også i dag er det viktig å påminnes om at vår nære og historiske erfaring med Russland er knyttet til fred.

Takk for friheten, Barentsbror!

LES MER: (krever innlogging)

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse