Selv om bidragene fra Oddmund Enoksen (t.h.) neppe bidrar til store nyvinninger faglig; verken innen samerett, reindriftsspørsmål eller kommunal forvaltning, bidrar det til at vi ikke glemmer at fornorskningstiden tross alt ikke ligger veldig langt bak oss i tid, og at det ganske åpenbart var riktig av Stortinget å opprette Sannhets- og forsoningskommisjonen, skriver Øyvind Ravna. Foto: Lofotposten / UiT

Takk til Oddmund Enoksen

Oddmund Enoksen skal ha ros for at han med stor iver alltid tar seg tid til å lese mine kronikker og kommentere dem på mer eller mindre gjennomtenkte måter, uavhengig av om han er adressat eller ikke. Første gang dette skjedde var i februar 2017, da jeg ga til kjenne noen tanker om den samerettslige utviklingen det siste hundreåret (forut for 100-års markeringen i Tråante), herunder nødvendigheten av at regjeringsadvokatens anke over Jovsset Ante Sara-dommen til Høyesterett. Nå vil sikkert Enoksen mene at det var riktig å både å kritisere mitt standpunkt den gang og at saken ble anket, all den stund staten vant fram med sitt krav mot Sara om å slakte reinflokken hans ned til 75 dyr, og etterhvert kunne avkreve han for dagbøter på mer enn kr. 600 000,-

Enoksen har senere fulgt meg tett, tidvis titulert som advokat og tidvis som SV-politiker. Da jeg sammen med kollega Ánde Somby tok til ordet for at alt som ble vist i TV-serien «Reindrømmen» ikke var like skjønnsomt og balansert, ble vi beskylt for å ønske at «kun samisk idyll skal produseres og presenteres». Vi ble videre beskylt for å inneha «frekkhetens nådegave» med bakgrunn i at vi tillot oss å kommentere og kritisere en dom avsagt i strid med reindriftslovens ordlyd. Enoksen minnet oss også om at «På 1930-tallet var det både i Tyskland og Sovjet regissører som overlevde ved å lage helteepos som falt i god jord hos Hitler og Stalin» og at den tiden det kunne skje, definitivt var forbi.

Samtidig synes Enoksen selv å klamre seg til 1930-tallet og en ideologi fra denne tiden, nemlig fornorskingsideologien, som sa samenes eneste vei inn i fremtiden var gjennom norsk språk og kultur. En del av denne ideologien, som Enoksen ennå synes å ha betydelig sans for, var at reindrift og nomadeliv burde avvikles til fordel for jordbruk. Talende er lappekommisjonens standpunkt, uttrykt i «Motiver til Udkast til Lov om Renbeiting» i 1904:

«Saa lenge Flytlappernes Næring nyder Lovgivningens Beskyttelse, har den følgelig Krav paa at bydes saadanne Vilkaar, at den kan bestaa. Men i og med dens Stilling som en historisk Overlevering, der i ikke ringe Grad virker som Hemsko paa Udviklingen af bedre berettigede og formaalstjenligere Samfundsinteresser, er Grænserne for dens Krav givne. Og disse Grænser maa efter Forholdets Natur blive vikende».

Motivene ble lagt til grunn for reindriftsloven som ble vedtatt i 1933 og var virksom fram til 1978.

Verken fornorskning eller avvikling av samisk reindrift er lenger en del av kongeriket Norges politikk. I dag har Konge og Storting erkjent at landet er grunnet på territorier til to folk, samer og nordmenn, og at reindrift har skal ha den samme rett til å eksistere og utvikle seg som andre primærnæringer. Oddmund Enoksen er tydeligvis ikke enig i dette. I likhet med Don Quijote som ikke hadde fått med seg at riddertiden var forbi, fortsetter Enoksen ufortrødent sine agrep mot samer, samisk kultur og reindrift, noe han ikke kvier seg for å framheve når han eksempelvis beskylder forskere for skivebom om reindrift og arealplanlegging.

Enoksen mener jeg aldersdiskriminerer hans meningsfeller Hellesvik og Sirkka i EDL. Min hensikt med å påpeke at disse debattglade herrene ikke lengere er ungdommer, var på ingen måte å bedrive harselas eller aldersdiskriminering, og i den grad de måtte oppfatte det slik, beklager jeg det. Derimot ble alder nevnt da det kan tyde på at de, i likhet med andre medlemmer av EDL, forholder seg til ideologier som var rådende den gang de var unge, men som få andre slutter opp om i dag.

At disse herrene evner å debattere på en saklig og anstendig måte må Enoksen også få lov å mene. I og med at Enoksen verken titulerer seg som advokat eller SV-politiker lenger, står han kanskje friere til å mene at det å rubrisere FNs konvensjon mot rasediskriminering som et grunnlag for å sette til side urfolksvernet i Grunnloven eller minoritetsvernet i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, er saklig nok. Likeledes at det å hevde at en konsultasjonslov vil være en demontering av kommunalt selvstyre.

Enoksen kritiserer meg også for å omtale vedkommende som ble dømt i Salten tingrett for nedlatende og krenkende ytringer mot samer som straffedømt. Siden dommen ikke var rettskraftig i dag tidlig, skal det innrømmes at Enoksen rent formalistisk hadde et poeng. Nå kan jeg imidlertid skuffe Enoksen med at lagmannsretten har stadfestet tingrettens dom. Selv om Enoksen fortsatt kan hevde å ha sine ord i behold da heller ikke denne dommen ennå ikke er rettskraftig, endrer det ikke realitetene i krenkelsene.

Til slutt vil jeg uttrykke ønske om at Enoksen fortsetter å kommentere mine kronikker og innlegg. Selv om det neppe bidrar til store nyvinninger faglig; verken innen samerett, reindriftsspørsmål eller kommunal forvaltning, bidrar det til at vi ikke glemmer at fornorskningstiden tross alt ikke ligger veldig langt bak oss i tid, og at det ganske åpenbart var riktig av Stortinget å opprette Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse