Annonse
40 år etter er det på sin plass å hedre dem som kjempet for våre rettigheter og endret norsk politikk for alltid. Jeg håper Stortinget tar frem forslaget om å reise et minnesmerke foran Stortinget, skriver NSR-leder Runar Myrnes Balto. Foto: NTB/Scanpix

Takk til sultestreikerne

Alta-aksjonen var mye mer enn en miljøsak og kampen mot en vannkraftutbygging. Det var en bevegelse som for samene handlet om grunnleggende samiske rettigheter, i en tid ta staten ikke hadde tatt oppgjør med sin undertrykkelsene av samene.

Tirsdag er det nøyaktig 40 år siden det ble reist en lavvo foran Stortinget og en gruppe samer krevde at vannkraftutbyggingen i Alta-Kautokeinovassdraget skulle stoppe. Dette førte til en sultestreik som skulle endre norsk historie. Det ble en konflikt som forandret det norske folkets forhold til sitt urfolk og den norske statens samepolitikk. Nå er på tide å reise et minnesmerke foran Stortinget, for å hedre sultestreikerne og sikre at saken blir husket av fremtidige generasjoner.

Vi har mye å takke sultestreikerne for. Sultestreiken i 1979 var den første av to sultestreiker i forbindelse med Alta-askjonen. Sammen med de som lenket seg i Stilla og de samiske damene som okkuperte Brundtland sitt kontor i 1981, er sultestreikerne de klareste symbolene for den samiske kampen i disse årene. Gjennom personlige oppofrelser som de fleste av oss bare kan forestille oss rekkevidden av, ble de frontfigurer i en politisk kamp som handlet om så mye mer enn bare selve utbyggingen. Å ty til en sultestreik var ikke ukontroversielt, heller ikke i de samiske miljøene. Fra et historisk perspektiv vet vi hvor viktige de var. På 40-årsdagen fortjener de virkelig å hedres og takkes spesielt.

I oktober 1979 var Alta-aksjonen allerede godt i gang. Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget var blitt etablert i juli 1978, og de hadde allerede tatt i bruk sivil ulydighet og midlertidig fått stanset anleggsarbeidet sommeren 1979. Sultestreiken foran Stortinget starter altså på et tidspunkt da situasjonen er særdeles spent og tilspisset, og sultestreikerne blir viktige for at folk skal få opp øynene.

Alta-aksjonen var mye mer enn en miljøsak og kampen mot en vannkraftutbygging. Det var en bevegelse som for samene handlet om grunnleggende samiske rettigheter, i en tid ta staten ikke hadde tatt oppgjør med sin undertrykkelsene av samene. På 70-tallet var samene et undertrykt folk, etter at den norske staten hadde ført en offisiell fornorskningspolitikk i over hundre år. Samisk språk og kultur var mindre verdt og skulle bort, og samiske næringer slik som reindrifta manglet grunnleggende rettigheter. 

Alta-aksjonen er en del av den samiske oppvåkningen. En generasjon av samer får nok av undertrykkelse og manglende rettigheter, og krever en ny politisk retning i Norge. Omsider våkner det norske folket og begynner å forstå problemet. Sultestreik er jo en desperat handling, og folk skjønner alvoret i den uretten som begås av den norske staten. Mange strømmer til Stortinget for å vise sin støtte, og for ettertiden er bildene fra dette blitt et symbolsk vendepunkt for det norske folkets forhold til samene.

I januar 1980 er APs Nordli-regjering såpass presset at de bestemte seg for å gå med på å sette ned et utvalg som skulle utrede samenes rettigheter. Samerettsutvalget blir viktig, og det er deres anbefalinger som til sist bidrar til en grunnlovsbestemmelse som beskytter samene, vedtaket av en egen samelov og til sist opprettelsen av Sametinget. Alt dette kommer som et direkte resultat av de oppofrelsene som ble gjort av aksjonister og sultestreikere i Alta-aksjonen.

Nå er det på tide å takke alle som kjempet og sto på. I tillegg til sultestreikerne takker vi aksjonistene i Detsika, lenkegjengen i Stilla, damene på Brundtland sitt kontor, de som fungerte som støttepersonell under aksjonene, og alle som var engasjerte og arbeidet i samebevegelsen i disse årene. Dere har alle ofret så mye. Vi som hører til yngre samiske generasjoner er dere evig takknemlige.

40 år etter er det på sin plass å hedre dem som kjempet for våre rettigheter og endret norsk politikk for alltid. Jeg håper Stortinget tar frem forslaget om å reise et minnesmerke foran Stortinget. Det vil være en verdig markering fra Stortinget sin side, som vil kunne ha stor betydning for å sikre at den moderne samiske historien blir husket av fremtidige generasjoner.

Et minnesmerke vil også kunne fungere som en viktig politisk påminnelse i en tid da samiske rettigheter igjen blir utfordret gjennom store naturinngrep som gruver og vindmøller. Vi vet at historiens gang ikke skjer av selv, og at det alltid er noen som kjemper frem endringer. Takk til sultestreikerne – dere er bautaer i utviklingen av samisk historie!

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse