Annonse
Tromsø og den nordligste regionen av landet har fått og tatt en ledende rolle nasjonalt og internasjonalt i forskning og undervisning i og om nordområdene, skriver Anne Husebekk. Tidligere i år var Mat Collins (University of Exeter), Ine Eriksen Søreide (norsk utenriksminister), Stephen Sackur (moderator), Ville Skinnari (minister for utvikling, samarbeid og utenlandshandel i Finland), Bobo Lo, (analytiker, internasjonale relasjoner), Mike Sfraga (direktør, Wilson Center’s Global Risk and Resilience Program and Polar Institute). samlet til en paneldebatt under Arctic Frontiers. Foto: Alberto Grohovaz/Arctic Frontiers 2020

Tankekraft fra nord

Norges nordområdepolitikk er det norske demokratiet på sitt beste. Et tett samspill mellom nord og sør, mellom det nasjonale og det internasjonale, mellom akademia og næringsliv.

Om kort tid kommer den tredje stortingsmeldingen om nordområdene – vår del av verden. Vi gleder oss. Fordi vi har stor tro på at vi kan samle regionale, nasjonale og internasjonale aktører med ståsted i nord i samspill med hele landet og gi nordområdesatsingen ytterligere fart og retning.

Gjennom 15 år med planer, strategier og innspills-møter, har mye handlet om å be regjeringen om mer penger og nye satsinger. Det vil sikkert skje også i denne runden. Ønskene er legitime og ofte godt begrunnet. Vi ønsker et nord som er robust og tilpasningsdyktig, som kan tåle klimaendringer og pandemier og fremdeles være et godt sted å leve for nordboere.

De som ber, bør også bidra. Og her er vårt forslag; et regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid om innovasjon, om finansiering, om diskusjon knyttet til videreutvikling av nordområdene. Arbeidstittelen for denne kraftsamlingen er Arctic Resilience Accelerator (ARA). Den opprettes i samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, Harvard Kennedy School i Boston og EPFL universitetet i Lausanne.

Utfordringene vi står overfor i dag – klima, sikkerhet, omstilling – må møtes med integrert kunnskap fra ulike disipliner og sektorer. Basert på eksisterende organisasjoner og initiativ, skal vi lage et nasjonalt og internasjonalt verksted med kunnskap fra ulike hold og øke vår evne til innovasjon.

  • Den skal gjøre Norge til verdens ledende kunnskapsaktør om tilstanden og mulighetene i det sirkumpolare Arktis.
  • Den skal koble gründere, bedrifter og forskningsmiljøer og bidra til å utvikle levedyktige bedrifter i nord og teknologi og kunnskap som andre kan kjøpe av oss.
  • Den skal bidra til å styrke vår forståelse av geopolitiske forhold og hvordan disse påvirker vårt handlingsrom.

Utenriksminister Knut Frydenlund var den første som fokuserte på Nordområdene da han i en utenrikspolitisk redegjørelse i 1974 tok begrepet i bruk. Fart på nordområdetenkingen ble det da Jan Petersen lanserte den første nordområdemeldingen i 2005. Deretter tok Jonas Gahr Støre viktige etapper gjennom sin berømte tale i Tromsø høsten samme år og den påfølgende nordområdemeldingen i 2011.

Erna Solbergs regjering har gjennom syv år gitt sine vesentlige bidrag og kommer med en tredje nordområdemelding i november.

Summen av dette generasjonsprosjektet er formidabelt. Kunnskapen om våre nordområder er økt. Klimaendringene blir mer og mer merkbare. Mange nasjoner er interessert i Arktis. Det er en gryende bevissthet i balansen mellom bruk og vern. Urfolk i Arktis har fått en tydeligere stemme.

Innsikten i hva som skjer med havet, fisken og alt levende liv øker år for år fordi Norge hele tiden har satset på forskning og kunnskapsutvikling. Beredskapen er betydelig styrket. Tidligere århundre var de vågale ekspedisjoners tidsalder i nordområdene. I vår tid handler det om fiskerier, energiproduksjon og transportårer som krever en helt annen form for sikkerhet og beredskap. Vi vet mer, vi forstår mer og vi ser mer fordi vi bruker nye verktøy i innsamling av data fra havet og observasjoner fra himmelen.

Tromsø og den nordligste regionen av landet har fått og tatt en ledende rolle nasjonalt og internasjonalt i forskning og undervisning i og om nordområdene.

Byen huser Arktisk Råd og er den arktiske hovedstad, som årlig samler ledere fra hele verden på Arctic Frontiers. Troms og Finnmark er den ledene regionale politikkaktør i Arktis, og UiT Norges arktiske universitet er verdens nordligste universitet. Dette gjør at Norge besitter dybdekunnskap om mennesker, natur og biologi i nordområdene. Norsk Polarinstitutt er verdensledende på miljøforvaltning i polarområdene. Gjennom samarbeid med Havforskningsinstituttet som også er lokalisert i Tromsø, er vi sammen med på å styrke Norge som havnasjon. Nofima er et av Europas fremste matforskningsmiljøer. Akvaplan-niva, KSAT, BarentsWatch og Senter for hav og arktisk bidrar til at bildet er komplett: Evne til observasjon, kommunikasjon, innovasjon, kommersialisering og verdiskaping. 

Hver for oss er vi gode. Sammen er vi den sterkeste noden av Arktis-kunnskap som finnes. Tankekraft i nord. Derfor tar vi grep og vil gi regjeringen et nytt verktøy i nordområdepolitikken.

Hvorfor trenger Norge og verden Arctic Resilience Accelerator (ARA)?

Fordi kunnskap er makt og helt nødvendig for å gjøre gode beslutninger.

Ved å etablere et internasjonalt verksted for det sirkumpolare Arktis, kan Norge også i framtiden spille en stor rolle i vår viktigste utenrikspolitiske interessesfære. Hvordan skal vi trygge god og sunn kost basert på lokale råvarer? Hvordan kan de arktiske samfunnene være selvforsynt med fornybar energi og hvordan kan nødvendige transportmidler bruke denne energien? Hvordan kan helse og velferd sikres? Hva skjer med havet og havstrømmene? Hvordan påvirker nedsmeltingen biologien og næringene basert på den? Hvordan kan vi bremse spenningen og militariseringen og fremme samarbeid med berørte stater og organisasjoner? Hvordan kan vi bidra til at disse enorme områdene er underlagt internasjonal jurisdiksjon og folkeretten? Kunnskapen om de store spørsmålene finnes kanskje allerede. I ARA vil kunnskapen settes sammen og oversettes slik at den kan komme til nytte i praksis.

Kampen om ressursene i Arktis vil kunne tilta i årene framover. Flere store land har markert appetitt og vilje til å ta kontroll. Vårt aller viktigste våpen vil, som et lite land, være kunnskap og nettverk. Et slikt verksted skal bidra til at vi er aller fremst i verden til å produsere kunnskapen, ideene og svarene på hva mennesker, natur og klima trenger i et Arktis i rekordrask endring og at vi kan oversette forskningsresultatene og finansiere løsninger.

Fordi verden er i hurtig endring.

Endringene må håndteres og samfunnssystemene opprettholdes når vi rammes av pandemier og konsekvensene av raske klimaendringer. ARA skal samle forskning, finansiering og forskningsbasert næringsutvikling.

Vi tror at svarene på fremtidens utfordringer ikke ligger i ett bestemt forskningsmiljø eller én sektor. Det 21. århundre vil handle om tverrfaglighet, integrasjon av ulike kunnskapsmiljøer og helhetlige perspektiver på løsninger. Ulike forskningsmiljøer, gründere og bedrifter må jobbe sammen for å skape robuste bedrifter som både tåler møtet med en verden i endring og skaper løsninger vi kan selge til andre.

Fordi vi trenger et taktskifte.

Norsk nordområdepolitikk må derfor gi oss alle et puff til å komme ut av våre respektive siloer. Samfunnsforskerne må snakke med teknologene. Teknologene må koble seg til gründerne. Gründerne trenger lokomotiver med muskler og kunnskap til å skape produkter og løsninger verden trenger. ARA skal bygge arenaer som gjør at de beste av de beste kan jobbe sammen, ikke hver for seg.

ARA vil trenge ekstern finansiering og en fysisk arena som tiltrekker mennesker fra hele verden.

Hvis vi ikke selv tar ledelsen i våre egne nærområder, vet vi at andre vil gjøre det. Synkende folketall, voksende klimakrise og stormakts-rivalisering krever enda mer av vår egen evne til å jobbe sammen. Derfor vil vi skape verdens beste og mest avanserte arena for samhandling i nord. Vi vet at nordområdene og Norge trenger akkurat det.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse