Annonse
Equinor har funnet olje og gass i Echino sør i Nordsjøen med utvinnbare ressurser på opptil 100 millioner fat olje og gass. (Illustrasjon: Equinor)

Tanker omkring et nytt oljefunn

Det er ikke sikkert at spådommene som Equinors strateger baserer seg på vil bli katastrofale for klimaet, men risikoen for det er for stor til at vi kan ta den.

Equinor har gjort et nytt betydelig funn i norskehavet i nærheten av Fram-feltet, 120 kilometer nordvest for Bergen.   

Det er nakk om oppptil 100 milioner fat oljeekvivalenter på et havdyp på 350 meter i nærheten av eksisterende infrastruktur. Miljøpartiene sukker tungt, mens andre påpeker at hvis vi ikke utvinner denne oljen, så vil andre gjøre det, og med større utslipp fra selve produksjonen.  Disse har selvsagt har rett i at hvis man ikke produserer fra disse feltene, så vil andre produsenter fylle denne etterspørselen i oljemarkedet. Det er et blindspor i diskusjonen om framtida om norsk olje- og gassvirksomhet å fokusere på om Equinor åpner dette feltet, og heller ikke på at de starter utvinning på Johan Sverdrup-feltet.

Det som er problemet i Norges og Equinors strategi er de langsiktige investeringene som gjøres i leting etter olje og gass. Dette er investeringer i utvikling av infrastruktur for olje- og gassproduksjon som må strekke seg langt inn i siste halvdel av dette århundret for at utvinningen skal bli lønnsom. Man legger rett og slett til grunn en spådom om at det grønne skiftet ikke blir annet enn en laaaangtrukket glidning til mer fornybar energiproduksjon som vil gå på bekostning av kull, men at olje, og særlig gass, kommer til å produseres omtrent i samme omfang som nå i overskuelig framtid.

Hvis denne spådommen slår til,  kan det bli en katastrofe for klimaet. Jeg jobber med usikkerhets-estimater for klimautviklingen, og jeg kan trygt si at det eneste som er sikkert er at framtida er usikker. Det er ikke sikkert at spådommene som Equinors strateger baserer seg på vil bli katastrofale for klimaet, men risikoen for det er for stor til at vi kan ta den.

Men Equinor og Norge løper også en annen risiko. Det er nemlig  stor sannsynlighet for at det grønne skiftet er like om hjørnet, og det kan bli en stor nedtur for Norges økonomi. Kostnadene for solcellepaneler og landbasert vind er allerede konkurransedyktige med fossil kraftproduksjon mange steder i verden. Oljeinvestorene er fortsatt lite villige til å flytte investeringer sine over til fornybarsektoren, fordi mye kapital er låst i fossil infrastruktur som ennå ikke har betalt seg. Men det er bare et tidsspørsmål før vi krysser et vippepunkt der vi vil se kapitalflukt fra olje og gass. Equinor prøver å forberede seg på dette med sin satsing på havvind, men jeg tror ikke de kan stå i spagat særlig lenge. Både Equinor og nasjonen Norge må gjøre et valg. Dette valget blir avgjørende for om Norge vil komme ut som taper eller vinner i den omstillingen som helt sikkert vil komme.

Men de grønne politiske partiene må også gjøre et valg. Den såkalte læringskurven for en gitt teknologi sier at kostnadene synker med et visst antall prosent for hver fordobling av kapasiteten. For landbasert vindkraft er denne 16%. I Nord-Europa er dette den eneste teknologien som har mulighet for å slå beina under oljeindustrien i løpet av det neste tiåret. Men det kan bare skje med fortsatt reduksjon av kostnadene, og det krever at utbyggingen av ny installert kapasitet fortsetter med stor styrke. En kostnadsreduksjon i det landbaserte segmentet vil gi tilsvarende reduksjon for havvind, fordi turbinteknologien er den samme. Men fortsatt viser de fleste prognoser at havvind vil bli langt dyrere enn landvind i lang tid framover, og det er i dag ingen holdepunkt for å hevde at de negative påvirkningene på marine økosystemer er noe mindre enn på land. Derimot er det klart at konflikten mellom havvind og fiskeriene vil bli mye større enn konflikten landvind har med næringer på land, som stort sett er begrenset til reindrifta.

En strategi som går ut på å ”vente” på at havvind skal bli konkurransedyktig vil derfor utsette det grønne skiftet med minst et tiår. Et tapt tiår kan utgjøre skilnaden mellom et håndterbart problem og en klimakatastrofe.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse