Det er overraskende at to så fremtredende politikere som Espen Barth Eide og Cecilie Myrseth kan omtale klimapolitikk uten en eneste henvisning til jernbane i Nord-Norge, det viktigste enkelttiltak for en klimanøytral fremtid i nord. Da er det grunn til å frykte at sentralt i AP er det ikke store forståelsen for jernbane i nord.

Ap-ledere tause om jernbane i Nord-Norge

Hvor mye vi enn skulle ønske en jernbane fra nord til sør i Nord-Norge, så er det med 2030 som tidshorisont kun realistisk med  Tromsbanen fra Narvik til Tromsø med en sidearm Narvik Harstad, sammen med dobbeltspor på Ofotbanen.

Det er veldig bra at sentrale politikere som stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth (AP-Troms)  og hennes kollega Espen Barth Eide (AP-Oslo )  legger opp til også regionale forpliktelser i klimasaken. (Artikkel i Nordlys: Klimapolitikk for hele landet) Intensjonen er god, men resultatet er en serie med selvfølgeligheter og fravær av visjoner om hva vi virkelig trenger i spesielt Nord-Norge.

For det er overraskende at to så fremtredende politikere kan omtale klima-politikk uten en eneste henvisning til jernbane i Nord-Norge, det viktigste enkelttiltak for en klimanøytral fremtid i nord. Da er det grunn til å frykte at sentralt i AP er det ikke store forståelsen for jernbane i nord. Det er i så fall et svik mot vår tid og behovet for politiske ledere med vidsyn og kraft til å lede samfunnsutviklingen. Værhaner er det ingen mangel på.

Selvsagt vet alle politikere hva som står på spill. Men la oss hamre inn marsjordren fra FNs klimapanel, nå fra konferansen COP24 i Katowice i Polen.  Målet er konkrete regler for å nå målene i Parisavtalen om utslippskutt innen 2030. Nesten 200 land omfattes av avtalen, Norge inkludert.

Men det blir dobbeltkommunikasjon når Espen Barth Eide i NRKs morgensending mandag snakker om behovet for raskere og mer effektive tiltak i klimakampen og at det haster for Norge å oppfylle sine forpliktelser, men uten å nevne et eneste konkret tiltak.

Det er bare å slå fast at med dagens transportsystemer i Nord-Norge vil ikke nasjonale klimamål kunne innfris, fordi landsdelen henvises nesten totalt til veibasert transport. Mens nasjonal transport representerer 25-30 prosent av alle utslipp, så er den 50-60 prosent i nord. I tillegg er den sterkt økende på grunn av den eksplosive veksten i sjømatnæringene. En jernbane i nord er ikke kun for Nord-Norge – men  avgjørende for at  Norge kan holde sine forpliktelser.

Det er jo utenkelig å stanse transport i Nord-Norge enn si utbygging av sjømatnæringene.  De aller fleste er heller  ikke i tvil om jernbanens berettigelse. I det gode NRK-programmet «Norge nå» forleden fra Narvik ble jernbanen i nord viet stor plass, inkludert en rund-spørring nasjonalt om hva TV-seerne mener om jernbane-utvidelse i nord. 90 prosent av de spurte i Norge støttet jernbanen!

Om et halvt års tid legges frem  en oppdatert analyse av jernbane nord for Fauske. Faren er stor for at det blir et dokument uten klare prioriteringer. Det vil være meget lett å presentere et resultat som viser at en jernbaneforlengelse fra Fauske via Narvik til Tromsø vanskelig lar seg forsvare teknisk og økonomisk på denne siden av  2050.

Og vi vet så vel at en baneforlengelse ikke er nok. Hele Nordlandsbanen sørover mot Trondheim må gjennom en så omfattende oppgradering at dette må bli en helt ny bane. Det bare bidrar sterkt til at politikerne kan vaske sine hender og henvise toget til en fjern fremtid.

Men denne gang skal de ikke slippe unna. Løsningen er Tromsbanen, og for de av oss som i lang tid har slåss for denne banen har 2030 vært et mål tidsmessig. Det er sammenfallende med det FN klimastrategi krever. Hvor mye vi enn skulle ønske en jernbane fra nord til sør i Nord-Norge, så er det med 2030 som tidshorisont kun realistisk med  Tromsbanen fra Narvik til Tromsø med en sidearm Narvik Harstad, sammen med dobbeltspor på Ofotbanen. 

Dette er overkommelig teknisk og økonomisk  og er  starten på jernbaneutbygging i nord, der målet selvsagt er en sammenhengende nasjonal bane fra Kirkenes i nord og sørover når tiden er moden for det.

Timeplanen er glassklar. Jernbanerapporten skal sluttbehandles i løpet av neste høst og så skal den fremmes for Stortinget i 2020/21 som del av den rullende behandling av Nasjonal Transportplan. Da må vi kreve forpliktende vedtak om detaljplanlegging og byggestart uten forsinkelser. Jernbane i seg selv er ikke målet – men den viktigste forutsetning for en moderne og klimanøytral transportløsning for vårt fremtidige næringsliv og bosetnings-mønster. En jernbane i nord vil være en bekreftelse på «by og land, hand i hand» for å unngå klimasammenbruddet.

Vi vil gjerne se de politikere som ikke vil støtte denne saken, og det gjelder i særlig grad Cecilie Myrseth fra Troms.  I så fall så må ingen bli forbauset om det vekker en sterkt kritisk folkeopinion.

Kanskje ikke akkurat så sterkt raseri som i dagens Frankrike – men ille nok i form av økende forakt for politiske ledere og et politisk system som ikke tar hensyn til en krevende virkelighet der klima er så dominerende.  Da har vi den nye ulvesaken i norsk politikk, for å låne et uttrykk fra Nordlys-redaktør Skjalg Fjellheim.

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse