Teller barn med psykiske lidelser?

Det er mange ansatte i psykisk helsevern ved UNN HF som lurer på hvorfor styre og direktør over mange år har valgt å nedprioritere barn og unge med psykiske lidelser.

For barn og unge og deres foresatte har UNN sin nedprioritering av psykisk helsevern fått betydelige konsekvenser.

Den 3. juni skal styret ved Universitetssykehuset Nord Norge HF (UNN HF) behandle sykehusets første tertialrapport for 2015.

Rapporten viser at sykehuset så langt i 2015 har redusert den polikliniske aktiviteten og bemanningen i psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Dette er en videreføring av trenden i 2014, hvor UNN behandlet betydelig færre barn med psykiske vansker enn i 2013. Årsaken til kuttene i tjenestene til barn og unge med psykiske lidelser er at UNN HF har prioritert somatiske helsetjenester.

Den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helsevern ble avsluttet i 2008. Allerede før opptrappingsplanen var avsluttet begynte UNN HF å overført ressurser fra psykisk helsevern for barn og unge til somatiske helsetjenester. Denne prosessen startet med nedleggelsen av Berglund behandlingshjem i 2007.

Etter dette har det vært både store og mindre kutt i BUP sine budsjett for å dekke opp underskudd ved andre deler av sykehuset. I tillegg ble en betydelig andel av de midlene UNN HF fikk fra Helse Nord RHF for å bygge opp et regionalt senter for spiseforstyrrelser brukt til å dekke opp underskudd ved UNN HF. Disse kuttene har medført at UNN i dag bruker cirka 25 millioner av de midlene sykehuset årlig får tilført for å gi barn og unge forsvarlige helsetjenester til andre formål.

Da regjeringen Solberg i 2013 overtok som landets utøvende makt gjorde de behandlingstilbudet til mennesker med rus og psykiske lidelser til et av sine viktigste satsingsområder. Bakgrunnen for denne satsingen er at psykiske lidelser og rusproblemer er blant de viktigste årsakene til den samlede sykdomsbyrden i befolkningen.

Dette gjenspeiles i at psykiske lidelser er registrert som årsaken til 1/3 av alle som blir uføretrygdet og 15% av sykefraværet. En stor andel av de psykiske lidelsene hos voksne debuterer i barne- og ungdomsårene. Folkehelseinstituttet antar at åtte prosent av barn i alderen 0–18 år har psykiske lidelser som fører til mistrivsel, lærevansker og funksjonsproblemer i hjem og skole, og at en stor andel av disse barna trenger hjelpetiltak.

Et av virkemidlene i regjeringen Solbergs satsing på psykisk helse og rus er at helseminister Bent Høie gjeninnførte «Den gylne regel», som sier at psykisk helsevern og rusbehandling skal ha større vekst enn somatikken. Både i 2014 og 2015 ga helseministeren alle sykehus tydelig beskjed om å styre etter «Den gylne regel». Så lang har styre, direktør og klinikksjefer ved UNN ignorert styringssignalene fra regjering og helseminister.

Økte ressurser fører ikke automatisk til bedre helsetjenester. For at prioritering av behandling av psykisk helse skal være til hjelp for barn og unge må det tas i bruk evidensbaserte behandlingstiltak. Både internasjonal og norsk forskning har vist at behandling av psykiske lidelser kan gjøres med like stor effekt som behandling av somatiske lidelser.

Innen somatiske helsetjenester bruker UNN betydelige ressurser for å bygge og vedlikeholde kvalitetsregister for å sikre at kvaliteten på tjenestene er god nok. UNN HF har ikke prioritert å bruke ressurser til å etablere tilsvarende kvalitetsregister for barn og unge med psykiske lidelser. Dette gjør at UNN HF har begrenset innsikt i hvorvidt barn og unge med psykiske lidelser er fornøyde med hjelpen de har fått, og om den har hatt ønsket effekt. 

For barn og unge og deres foresatte har UNN sin nedprioritering av psykisk helsevern fått betydelige konsekvenser. Et eksempel på dette er at UNN har blant landets laveste antall sengeplasser for barn og unge med psykiske lidelser. En annen indikator på manglende behandlingstilbud er forbruket av ADHD-medikamenter blant enkelte aldersgrupper i det området UNN har ansvar for å gi helsehjelp.

Tall fra reseptregisteret viste at i 2014 var det 4,3% av guttene i alderen 10-14 i Troms som bruke ADHD-medikamenter. Det antallet er betydelig høyere enn hva en skulle forvente ut fra forskning på forekomst av ADHD. For mange barn og voksne med ADHD er medisiner en svært effektiv behandling, men i henhold til både nasjonale og internasjonale faglige retningslinjer skal en normalt ikke starte slik behandling før evidensbaserte psykososiale behandlingstiltak er forsøkt.

Psykososiale behandlingstiltak krever at behandlere må bruke mye tid på å snakke med barn, foreldre og lærere, og er en behandlingsform som er betydelig mer ressurskrevende enn å skrive ut medikamenter. Det er grunn til å stille spørsmål ved om det høye forbruket ADHD-medikamenter er et uttrykk for at UNN ikke har prioritert å gi alle barn og unge med ADHD og atferdsvansker tilbud om evidensbaserte psykososiale behandlingstiltak. 

Det er mange ansatte i psykisk helsevern ved UNN HF som lurer på hvorfor styre og direktør over mange år har valgt å nedprioritere barn og unge med psykiske lidelser. Mange undrer seg også over at helseminister Bent Høie aksepterer å bli ignorert av styre og direktør ved UNN HF. UNN HF har som visjon at Det er resultatet for pasienten som teller – vi gir den beste behandling! Den kan virke som om UNN sin visjon ikke inkluderer barn og unge med psykiske lidelser. 
KUTT: Årsaken til kuttene i tjenestene til barn og unge med psykiske lidelser er at UNN HF har prioritert somatiske helsetjenester..foto: scanpix

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse