Annonse
Norge har lykkes for dårlig med arbeidsinkludering. For mange er uføre, for mange er arbeidsledige. For mange mottar ytelser som arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp, skriver Andreas Østenrød i Ressurs Tromsø. (Foto: Colourbox)

Tenke nasjonalt, men handle lokalt for å redusere utenforskapet

Antallet tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne er blitt redusert de siste 10 årene. Det medfører at færre får den hjelpen de trenger, at ventelistene er lange, og at alt for mange blir værende alt for lenge utenfor arbeidslivet.

Nordlys lurer i en lederartikkel på hvorfor utenforskapet vokser. Svaret er at løsningene finnes, men spørsmålet er om det snakkes mer enn det handles. Rammebetingelsene legges nasjonalt, men kunnskap om lokale forhold og samarbeid lokalt er avgjørende.

Norge har lykkes for dårlig med arbeidsinkludering. For mange er uføre, for mange er arbeidsledige. For mange mottar ytelser som arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp. Til enhver tid står 650 000 personer i arbeidsfør alder, 20 prosent av landets arbeidskraft, utenfor utdanning eller jobb.

Paradokset er at aktørene på arbeidsinkluderingsfeltet aldri har vært flinkere til å hjelpe folk i jobb enn nå. Nav har de siste årene investert betydelig i faglig kompetanse. Arbeids- og inkluderingsbedrifter har gått fra å være produksjonsbedrifter til kompetansebedrifter med en spisset kompetanse på å tilby mennesker nye muligheter i arbeidslivet. Det skjer et betydelig forsknings- og utviklingsarbeid i universitets- og høgskolemiljøene; drevet frem av Nav, ulike inkluderingsaktører og partene i arbeidslivet. Hvorfor vokser da utenforskapet og hva kan vi gjøre for å snu trenden?

Min påstand er at forutsetningene for å lykkes er på plass, men at man må tørre å investere, og man må organisere seg riktig for å utnytte ressursene. Det siste gjelder ikke minst i lokalsamfunnene.

Fra nasjonalt hold bør det investeres i flere tiltaksplasser. Antallet tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne er blitt redusert de siste 10 årene. Det medfører at færre får den hjelpen de trenger, at ventelistene er lange, og at alt for mange blir værende alt for lenge utenfor arbeidslivet. I motsetning til inkluderingsdugnader, jobbgarantier og aktivitetsplikt, som er det det politiske Norge synes mest opptatt av, bidrar tiltaksplasser faktisk til at folk får jobb.

Organisatorisk må oppgavene i arbeidsinkluderingsarbeidet fordeles bedre. Det vil gi en bedre utnyttelse av samfunnets ressurser. Arbeid- og inkluderingsbedriftenes spisskompetanse er arbeidsrettet tilbud til både de som står langt unna, men også de som står nærmere arbeidslivet. Selskap er i hovedsak offentlig eiet og har utbytteforbud. Overskudd reinvesteres i utvikling som kommer formålet og målgruppen til gode. En rendyrking og videre profesjonalisering av denne kompetansen bør gjøres.

Ikke minst er det viktig at arbeidsinkluderingsarbeidet tilpasses lokale forhold og samarbeidsrelasjoner. Arbeid- og inkluderingsbedriftene er i så måte viktige aktører når det gjelder å gjennomføre arbeidsmarkedspolitikken. Det fungerer særlig godt der det er et aktivt eierskap. Ressurs Tromsø, som mer eller mindre er 100 prosent eiet av fylkeskommunen samt kommunene i vårt distrikt, er et godt eksempel på dette. Som en av landets ledende aktører innen karriereveiledning, kompetanseutvikling og integrering, var det av 115 arbeid- og inkluderingsbedrifter i 2019 bare fem som leverte bedre resultater enn Ressurs Tromsø (les mer i vår årsrapport.)

Vår landsdel trenger ikke bare et spennende arbeidsmarked for å beholde de unge, men også arbeidskraft for det lokale næringslivet. Ressurs Tromsø tilbyr blant annet pedagogiske tilbud, kompetansehevende program, karriereveiledning, arbeidsrettet praksis, og jobbformidling. Vi er eksperter på å skape arbeidskraft og vi (og våre kollegabedrifter) er blant de viktigste verktøyene vår landsdel har for å inkludere alle i fellesskapet.

Med gode rammebetingelser, en god arbeidsfordeling av oppgaver mellom aktørene på feltet, og en oppmerksomhet lokalt om hvilke verktøy som finnes, kan vi redusere utenforskapet betydelig.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse