Annonse
Om Gunnar Stålsett blir dømt til 45 dager i fengsel, vil det vekke oppsikt langt ut over landets grenser. Søkelys vil bli rettet mot Norge og våre lover, skriver Per Oskar Kjølaas. Foto: NRK

Loven har ikke alltid rett. Jeg tror politikerne virkelig skal få bryne seg.

Jeg tror politikerne virkelig skal få bryne seg i begge disse sakene.

To saker har i høst fått stor oppmerksomhet. Den ene gjelder dommen mot daglig leder Arne Viste for å ha brutt lovens forbud mot å ha ansatt såkalte papirløse flyktninger i jobb. Den andre saken gjelder tidligere biskop i Oslo Gunnar Stålsett som i 15 år har hatt en papirløs asylsøker som renholder hjemme.

Begge sakene er nokså ulike. Arne Viste er daglig leder for et bemanningsbyrå og en nettbutikk. Han har hatt 29 papirløse flyktninger ansatt i sine firma. Han ble etter hvert klar over at det ikke var lov, men fant det helt urimelig at mennesker som kan karakteriseres som ureturnerbare, ikke skulle kunne ta seg arbeid og tjene til livets opphold og bidra med noe positivt i samfunnet. Han utfordret loven og dermed også myndighetene. Viste mente at staten brøt grunnlovens §110: ”Statens myndighet skal legge forholdene til rette for at hvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring.”

Justisdepartementets tolkning av loven var annerledes enn Vistes. Departementet mente at loven bare gjaldt landets borgere, ikke andre. Dermed var Vistes sak avvist. Trodde man. Helt til Viste anmeldte seg selv for å provosere frem en sak der loven kunne prøves. Det endte med at Viste tapte i retten. Han ble dømt til 1 års betinget fengsel og inndragning av flere millioner kroner fra firmaene han ledet. Viste har anket dommen.

Biskop Gunnar Stålsett anmeldte seg ikke selv, men fortalte åpent i et avisintervju at han i flere år  har hatt en papirløs asylsøker ansatt til renhold i sitt hjem. Stålsett har ikke gjort noe for å provosere frem en sak. Han har bare vært ærlig om at han har hjulpet et medmenneske.

Begge saker har ført til en storm av protester. Også fra politikere som tilhører regjeringspartiene. Det er reist krav om at lovens konsekvenser må vurderes på nytt.

Både Arne Viste og Gunnar Stålsett har fått mye omtale. De har vist solidaritet med en gruppe mennesker som har stått uten fotfeste i samfunnet. Men det er egentlig ikke Viste og Stålsett saken handler om. Saken gjelder de såkalte papirløse eller ureturnerbare asylsøkerne. Hvem er de?

De såkalte papirløse er flyktninger og asylsøkere som har fått endelig avslag på sine søknader om opphold i Norge. De er mange. NOAS sier at mellom 3000 og 5000 av dem ikke har noe land å vende tilbake til. De kan ikke returneres eller sendes tilbake. Det kan skyldes manglende kompetanse eller korrupsjon i de landene de kom fra. Det kan også være at Norge ikke har noen returavtale med disse landene eller at det er tvil om vedkommendes identitet. Noen av de ureturnerbare kunne ha reist hjem. De kommer som regel fra land som er kjent for de groveste brudd på menneskerettighetene. De velger heller å leve i uvisshet i Nprge uten rettigheter. Alternativet er verre. Noen politikere kaller dem returnektere. Men det er en grov forenkling av situasjonen de er i.

I 2011 skjedde en innstramning av loven. Det var av frykt for utglidning og økt innvandring. Asylsøkere som hadde fått endelig avslag, kunne ikke lenger jobbe og bo i landet. De hadde ikke lenger gyldige papirer og fikk ikke skattekort. Flere tusen mistet plutselig sine jobber og sto på bar bakke. Hensikten var blant annet at dette skulle få dem til å forlate landet. Problemet er bare at mange ikke har noe land å vende tilbake til. De blir regnet som ureturnerbare.

Om biskop Stålsett blir dømt 19. desember til 45 dager i fengsel, vil det vekke oppsikt langt ut over landets grenser. Han vil få mye større oppmerksomhet enn Viste har fått. Søkelys vil bli rettet mot Norge og våre lover. Stålsett er kjent som talsmann for medmenneskelighet. I 2015 hadde Stålsett et oppgjør mot det som ble kalt godhetstyranniet. ”Dette kyniske nyordet går inn i vår kulturhistorie som uttrykk for en forakt for det grunnleggende i vår kristne tro, som en fornektelse av vår felles humanitet,” skrev han.

Både Arne Viste og Gunnar Stålsett er lovlydige mennesker. De har respekt for loven. Loven er basis for å skape et ordnet og trygt samfunn. Men loven har ikke alltid rett. Ethvert menneske har sitt eget moralske kompass. Det er likeså dyrebart som loven. Begge de anklagede protesterer mot en lov de mener rammer sårbare mennesker på en urettferdig måte. De unndrar seg ikke og er ikke forbrytere. Loven trues eller svekkes ikke av etiske og moralske utfordringer, men respekten for loven trues heller av urettferdige lover eller av lover som rammer urettferdig og støter allmenn rettsoppfatning. Jeg tror politikerne virkelig skal få bryne seg i begge disse sakene.

2. søndag i advent kalles i Den norske kirke for freds- og menneskerettighetssøndagen. Denne søndagen tennes det lys i vår domkirke for papirløse asylsøkere og for flyktninger. De får nå en uventet og sterk oppmerksomhet. Oppmerksomheten er hittil i hovedsak rettet mot at to hedersmennesker dømmes, men først og fremst bør oppmerksomheten rettes mot at det mellom oss går medmennesker som ikke kan returneres og er uten mulighet til å få arbeid og kunne livnære seg på en anstendig måte. Det er hovedgrunnen til at loven eller lovens praksis må endres.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse