Annonse
Den to år lange striden om badstua på en eiendom på Sorgenfri, er etter alt å dømme over. Foto: Øystein Barth-Heyerdahl

Badstua, strandsonen og allmenn ferdsel

Med mange dispensasjoner i saker som dette, mister man muligheten til å gjøre helhetlige vurderinger. Og legger man likebehandling av utbyggere til grunn, risikerer vi en bit for bit nedbygging av strandsonen, hvor allmenhetens rett til ferdsel blir tilsidesatt.

Konsekvensene er at strandsonen rundt øya båndlegges gjennom enkeltstående vedtak. Det er en uønsket utvikling.

Etter to års tautrekking er saken om bygging av en utendørs badstue på en strandeiendom på Sorgenfri i Tromsø, etter alt å dømme nå avsluttet. Forleden kunne Anni Skogman (Frp) konstatere at alle klager på politiske vedtak i saken, nå er trukket. Det gjelder anken fra Ishavskysten friluftsråd, og protestene fra eiendomsseksjonen i kommunen. Dermed kan grunneieren fortsette byggingen.

Saken om badstua på Sorgenfri ble etter hvert svært betent. Konflikten sto mellom grunneierens rett til å føre opp badstua, og allmenhetens rett til ferdsel i fjæra. Det ble en konflikt hvor finjuss, offentlige organers saksbehandling, prosedyrer og klagerett sto i sentrum. Det ble også en sak hvor påstander om løgn, tette forbindelser og merkelige underskrifter kom i offentlighetens lys.

Det hele startet med at grunneieren fikk beskjed om at badstubygget ikke var søknadspliktig. Til tross for dette fikk han etter en tid stoppordre fra kommunen. Da hadde alarmklokkene gått, for denne eiendommen har en unik beliggenhet der den strekker seg helt ned til sjøen.

Tromsø kommune ønsker å videreføre friluftstien fra Sydspissen og nordover langs fjæra på vestsiden av øya. I dette bildet passer en privat sauna så å si midt på stien, heller dårlig.

Tromsø friluftsråd, kommunens friluftsrådgiver og eiendomsseksjonen mente dette var privatisering av strandsonen og i strid med så vel kommunens planer, som strandloven.

Men politikerne var på grunneiers side. Både byutviklingskomitéen og formannskapet sa ja til badstua. Da kom protestene fra kommunens egen eiendomsseksjon og det interkommunale friluftsrådet. Man fryktet at denne saken ville skape presedens og få innvirkning på framtidige saker.

Det er nettopp dette aspektet som er sakens kjerne. Skal kommunen legge til rette for allmenn ferdsel på Tromsøya, eller skal strandsonen være et potensielt utbyggingsområde, avhengig av hvem som tilfeldigvis sitter ved det politiske roret?

Med mange dispensasjoner i slike saker, mister man muligheten til å gjøre helhetlige vurderinger. Og legger man likebehandling av utbyggere til grunn, risikerer vi en bit for bit nedbygging av strandsonen, hvor allmenhetens rett til ferdsel blir tilsidesatt. Konsekvensene er at strandsonen rundt øya båndlegges gjennom enkeltstående vedtak. Det er en uønsket utvikling.

Slik situasjonen er nå, er det alt for stort rom for tolkninger. Strandloven ble strammet inn for elleve år siden, nettopp med tanke på allmennhetens rett til fri ferdsel. Likevel er det uklare grenser mellom gammel og ny strandlov og gamle og nye kommunale reguleringsplaner.

Dette uoversiktlige landskapet krever klarere regler og retningslinjer. Det fordrer også færre dispensasjoner til man har fått dette på plass.

 

 

 

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse