Annonse
En ordning med universell grunnlønn medfører at sosialt trengende ikke lenger behøver å blottlegge liv og sjel for byråkratiet til stadighet, skriver Roar Sollied, leder i Målselv Venstre.

Tid for universell grunninntekt

Det er tid for å innføre en universell grunninntekt, basert på Grunnlovens intensjon om å sikre livsopphold for alle, mener Målselv Venstre.

Det skal alltid lønne seg å jobbe. Samtid ønsker et sosialt og liberalt samfunn at staten skal være den enkelte innbyggers forsikringsselskap, at vi nettopp skal sikre dem som trenger det aller mest.

Under pågående pandemi og unntakstilstand opplever vi i tillegg til den helsemessige utfordringen at vårt offentlige system for økonomisk støtte settes på kraftig prøve. Den store mengden permitteringer og 10% arbeidsledighet har plutselig gitt en enorm opphoping av enkeltsaker for NAV. Systemet har ikke kapasitet for det. Spørsmålene melder seg enda sterkere: Hvordan kan samfunnet sikre at alle har penger til å overleve? Og behøver vi bruke arbeidskraft på å behandle søknader om penger til livsopphold, noe som allerede er en grunnlovsfestet rett (§110). 

Teknologi frigjør arbeidskraft

Under pågående pandemi og unntakstilstand opplever vi i tillegg til den helsemessige utfordringen at vårt offentlige system for økonomisk støtte settes på kraftig prøve. Den store mengden permitteringer og 10% arbeidsledighet har plutselig gitt en enorm opphoping av enkeltsaker for NAV. Systemet har ikke kapasitet for det. Spørsmålene melder seg enda sterkere: Hvordan kan samfunnet sikre at alle har penger til å overleve? Og behøver vi bruke arbeidskraft på å behandle søknader om penger til livsopphold, noe som allerede er en grunnlovsfestet rett (§110). 

Uavhengig av dagens unntakstilstand fortsetter den teknologiske utviklingen og frigjør arbeidskraft. Primært automatiseres arbeidsoppgaver som er mindre attraktive. Teknologien gir riktignok nye muligheter for å skape produkter og tjenester, og vil gi oss noen helt nye arbeidsplasser og nye forskningsområder. Noe av arbeidskraften kan over tid forskyves til områder med stort behov, som helse- og utdanningssektoren, men situasjonen vil alltid være at mange mennesker vil være uten fast eller full jobb, periodevis eller permanent.

Basislønn eller negativ skatt

Svaret på utfordringen kan være en universell grunninntekt, gjerne kalt borgerlønn, men som kan ha flere innretninger. Det kan være et fast beløp til dem som trenger det, slik man har prøvd i Canada og Australia, eller et fast beløp for alle før jobb, eventuelt i form av negativ skatt for alle.

En basislønn, en utbetalt grunnlønn for alle, vil bli skattemessig tilpasset arbeidsinntekt for dem som jobber. En ordning med negativ skatt betyr at alle landets innbyggere starter året med skatt til gode tilsvarende en minsteinntekt. Den som ikke har jobb, vil da månedlig få utbetalt sin «skatt til gode.» For den som jobber vil skattenivået tilpasses i forhold til startpakken «skatt til gode,» men i sum gi god gevinst for arbeidsinnsatsen.

Innretningen må være enkel å forvalte. Ordningen vil blant annet kunne erstatte stipend til studenter og dagpenger til vernepliktige. Nivået på grunninntekten må holde folk over fattigdomsgrensa, og ordningen må anspore til jobb for den enkelte og samfunnet.

Det er nærliggende at ordningen kan administreres av skatteetaten. Dette utelukker ikke NAV, som fortsatt vil måtte behandle individuelle tilleggstjenester og ytelser, men oppgavene blir langt mer overkommelige.

Verdighet og frihet til å velge

En ordning med universell grunnlønn medfører at sosialt trengende ikke lenger behøver å blottlegge liv og sjel for byråkratiet til stadighet. Med et økonomisk fotfeste kan den enkelte etter evne bevege seg videre med utdanning, deltidsjobb, full jobb, skape seg jobb, eller velge å bruke sitt engasjement i det frivillige, for nærmiljøet eller familien.

I Norge står «arbeidslinja» sterkt: Folk skal helst jobbe, og det skal alltid lønne seg å jobbe. Samtidig ønsker et sosialt og liberalt samfunn at staten skal være den enkelte innbyggers forsikringsselskap, at vi nettopp skal sikre dem som trenger det aller mest.

Målselv Venstre mener at det nå, mer enn noensinne, er tid for å innføre en universell grunninntekt, basert på Grunnlovens intensjon om å sikre livsopphold for alle.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse