Annonse
TILBAKE: AUFs sommerleir på Utøya torsdag formiddag, fire år etter terrorangrepet 22. juli 2011. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Tilbake

Demokratiet er reparert og helt igjen, men det er alltid noen vi vil savne.

Terroren etterlot få synlige spor på Utøya, men det er her vi har de største sårene, og det er det vi tar vare på.

Det handlet om noe større enn AUF den dagen vi ble angrepet. Det gjør det også nå når vi drar tilbake. Det er klart, det handler om at AUF skal tilbake til sin øy og at nye generasjoner AUFere skal få oppleve øya, men 22. juli var noe større, det var et angrep på demokratiet, toleransen og ytringsfriheten til Norge.

Når vi nå drar tilbake til Utøya er det også for noe større. Noen sa det var grunnsteinene i demokratiet vårt som ble angrepet. Til helgen skal vi putte dem tilbake der de hører hjemme.

Det er over fire år siden terroren rammet oss. 22. juli vil alltid prege stedet. Det kommer vi ikke bort fra, og i mine øyne skal vi ikke bort fra det heller. Tiden som har gått har vært tung, men for meg føles det riktig å dra tilbake nå.

Jeg satt i AUF sitt sentralstyre til i 2011, og etter angrepet spurte vi oss; Hva gjør vi nå? Vi bestemte oss for at vi ikke skulle la oss knekke. Vi skulle gjenreise organisasjonen. Kun uker etter angrepet dro vi på skoler og torg for å drive valgkamp. Grasrotarbeidet spirte og bar frukter, og ikke siden 50-tallet har AUF hatt flere lokallag. Folk strømmet til og vi slo medlemsrekord på medlemsrekord. Nå drar også AUF tilbake Utøya. Det er et bevis på en organisasjon som har stått i det vonde, og funnet en vei ut. Det skal veldig mange ha ære for.

I AUF har det aldri vært et alternativ bare å glemme historien rundt 22. juli. Til det er historien for vond og for vanskelig. Jeg er derfor glad for at nye Utøya klarer å ta med seg noe av historien og gjøre den tilgjengelig. Minnestedet er reist i samråd med Støttegruppen etter 22. juli og noen av verdens fremste eksperter på slike minnesmerker. Stedet er blitt veldig vakkert. Det har høstet ros for sin rolige fremtoning og verdige setting, tilbaketrukken fra annen aktivitet på øya. Det er bra. Ofrene fra 22. juli skal ikke glemmes, de skal respekteres og hedres.

Et annet viktig grep er oppbyggingen av et lærings- og mestringssenter. Det vil bli ferdig til neste år. Bygget skal bygges rundt den delen av Kafèhuset hvor Anders Behring Brevik skjøt og drepte flere ungdommer. Terroren etterlot få synlige spor på Utøya, men det er her vi har de største sårene, og det er det vi tar vare på. Over dette skal det bygges et hegnehus.

Dette hegnehuset vil bli bygget på 500 pilarer som symboliserer de som overlevde og 69 søyler som bærer taket, og inni dette vil det bli et lærings- og mestringssenter. Her skal vi kunne hegne om minnene til de 69 som aldri kom hjem, med respekt og verdighet. 

I dette lærings- og mestringssentret vil fremtidige generasjoner kunne lære om hva som skjedde 22.juli. Her vil de som besøker øya få innblikk i demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter, verdier som forener oss på tvers av politiske skillelinjer. Selv om dimensjonene er forskjellige, er det den samme tanken som ligger bak Ground Zero på Manhatten.

Jeg mener det er viktig at vi som nasjon gjør slike grep for at ettertiden ikke skal glemme historien. Sånn bekjemper vi ideene som rammet oss.

I tillegg til å være et viktig samlingssted for nye generasjoner AUFere som skal knytte vennskap, lære seg politikk og forme Norge, kan nye Utøya få en større betydning.

Utøya er også blitt et sted hvor høyreekstremismen, som AUF alltid har kjempet mot, rammet hele Norge hardt. Øyas historie forteller hvor sårt og hvor viktig vårt demokrati er. På samme måte som Ground Zero forteller historien fra 9/11 i New York kan Utøya få en rolle i Norges historie. I planene for gjenreisning ligger dette inne, og det gleder meg.

Jeg håper at Utøya i fremtiden kan være et sted hvor ungdommer møtes, bryter meninger og vokser som mennesker, samtidig som øya også kan bli enda viktigere i kampen mot hatet.

Utøya tilhører AUF, men det som skjedde tilhører oss alle.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse