Annonse
Det er verken virkelighetsfjernt eller «fake news» å sette fingeren på utviklinga som har pågått i norsk fiskeripolitikk i flere tiår. Ei utvikling hvor den ene fiskeriministeren etter den andre har vist seg å være mer lojal mot storkapitalen enn norsk lov, kystens folk og den enorme verdiskapinga fiskeressursene kan gi Norge som nasjon – til evig tid om de forvaltes riktig, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Ole Åsheim)

Tildekking, skjønnmaling og lureri i fiskeripolitikken - hvem bør anklages?

Svar til Høyres Tom Christer Nilsen:

Dagens kystbåter er moderne båter og driver både miljøvennlig og lønnsomt. Det er ingen grunn til å overføre flere av kvotene fra denne flåtegruppa over til trålerne for å holde liv i investorer på Aker brygge. 
Tom Christer Nilsen er på krigsstien i Nordnorsk debatt 24. april. I et innlegg hevder han at Rødt bedriver maskirovska-strategier. Hvis det er den russiske termen for militært bedrag i form av kamuflasje, tildekking og skjønnmaling – alt for å lure omgivelsene, han har i tankene, tror vi at han selv og regjeringa har mer å svare for i fiskeripolitikken enn vi i Rødt. Nilsen forsikrer om at «det skjer ingen privatisering av rettigheter i kvotemeldingen». Men hva er det faktiske innholdet? 

At kvotemeldinga er en sementering av lovstridige beslutninger fra ulike regjeringer de siste 30 åra.  At trålstigen låses til 32 % som hindrer økning av kvoteandelen til kystflåten. At omlag 50 prosent av totalkvotene nå skal tildeles fast til trålerrederier- til bank, shipping og investorer som aldri er på havet. Dette er privatisering, uansett hvor mye Høyres fiskeripolitiske talsperson bedyrer det motsatte. 

Nilsen hevder at havressurslovens prinsipp skal ligge fast. Det er med respekt å melde å kaste blår i øynene på folk. For det er alle de små endringene, det som står med «liten skrift», som utgjør de reelle endringene, og som sammenlagt vil gjøre det umulig å fastholde dagens lovverk. 
 
Den 28.04 ble riksrevisjonens rapport «Undersøkelse av kvotesystemet i kyst-og havfisket» lagt frem. Riksrevisjonen feller en knusende dom over norsk fiskeripolitikk. Riksrevisor Per-Kristian Foss fremhever at det er alvorlig at kvotesystemet og endringer i regelverk har hatt negative effekter for kystsamfunn, blant annet med tap av arbeidsplasser, eierkonsentrasjon og økende utenlandsk eierskap. 
 
Hva som får Nilsen til å overse både advarslene fra riksrevisjonen og den totale slakten av kvotemeldinga fra ei samla fiskerinæring, inkludert Norges Fiskarlags landsmøte, kan man jo sannelig lure på.  
 
Rett nok har lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, i strid med eget landsmøtevedtak, omdøpt denne slakten til at «nå må vi stå på for å få dette gjennomført, næringa trenger forutsigbarhet». Det er dette siste halmstrået Tom- Christer Nilsen griper til i sitt svar til Rødt. For det politiske grunnlaget for regjeringas fiskeripolitikk er så tynt som går an å få det. 
 
Kvotemeldinga inneholder ingen vurdering av om hovedlinjene i meldinga er i samsvar med havressursloven og deltakerloven. Den inneholder heller ingen utredning av samla lønnsomhet i norsk fiskeflåte. Begrepet «lønnsomhet» er i kvotemeldinga snudd på hodet. Her handler det om å øke investeringslysten til rederne. Regjeringa later til å tro at hvis investorene stimuleres til å øke investeringer i store fartøy og trålere, så er dette lønnsomhet. Men ingen kan fiske mer enn det vi har tilgjengelig. Noen må altså miste kvotene sine for at det skal være liv laga å kjøpe stadig dyrere båter. Hva slags langsiktig forutsigbarhet er dette? 
 
Rødt mener at Riksrevisjonens rapport fortjener en grundig gjennomgang og at kvotemeldinga må trekkes tilbake. Det har blitt tydelig at den etablerte praksisen er så skakkjørt, at det ikke er noe å bygge videre på. Både i et miljøperspektiv, et økonomisk perspektiv og med tanke på arbeid og sysselsetting er det galimatias å fortsette ferden ved å vedta regjeringas kvotemelding. Dagens kystbåter er moderne båter og driver både miljøvennlig og lønnsomt. Det er ingen grunn til å overføre flere av kvotene fra denne flåtegruppa over til trålerne for å holde liv i investorer på Aker brygge. 
 
Tvert om er det ikke noe problem å fase trålerne ut, og det burde vært gjort så snart det ble klart at trålerselskapene ikke overholdt samfunnsforpliktelsene sine. 

For å sitere det en av Norges første fiskerioligarker sa til Dagbladet i 2002: «Vi skal respektere samfunnsansvaret. Vi har et ansvar for bosettingen langs kysten. Vi kommer aldri til å rokke ved leveringsplikten som er knyttet til Hammerfest. Vi skal passe på at vi ikke overfisker bestandene. De som beriker seg på bekostning av ressursene og fellesskapet, bør gå et annet sted».

Bløffen til Kjell Inge Røkke er vel avslørt for lengst?  Og det er verken virkelighetsfjernt eller «fake news» å sette fingeren på utviklinga som har pågått i norsk fiskeripolitikk i flere tiår. Ei utvikling hvor den ene fiskeriministeren etter den andre har vist seg å være mer lojal mot storkapitalen enn norsk lov, kystens folk og den enorme verdiskapinga fiskeressursene kan gi Norge som nasjon – til evig tid om de forvaltes riktig. 

På seg selv kjenner en andre, heter det. Maskirovska-strategier handler om å lure fienden, og for regjeringa og Nilsen er det tydelig at det er kystbefolkninga og demokratisk forvaltning som har den rollen. Rødt kjemper i lag med alle gode krefter langs kysten for å avsløre dette før det er for seint.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse