Annonse
Fra Transborder Cafe i hos Pikene på broen i Kirkenes i februar 2019. Dette er et av arrangementene som legger til rette for grenseoverskridende dialog mellom lokale og regionale deltakere - en møteplass for folk flest med kunnskapsutveksling i fokus. (Foto: Barentssekretariatet)

Tillit og «folk-til-folk»-samarbeidets plass

Den nye nordområdemeldingen må etablere strategier for å sikre en videreføring av tilliten mellom Norge og Russland i nord. Hvis denne tilliten i nord forsvinner, er den meget vanskelig å bygge opp igjen.

I februar i år kom den norske etterretningstjeneste med sin vurdering av trusselbildet Norge står overfor. Vår nabo Russland utpekes som en av de største truslene for Norge og våre interesser.

Denne vurderingen kommer mens relasjoner i nordområdene og Arktis er i endring. Den arktiske regionen beveger seg fra fredelig sameksistens mellom land med interesser i regionen mot en tid preget av remilitarisering og usikkerhet. Denne endringen har flere årsaker, men av spesiell betydning er Russlands annektering av Krim i 2014, og klimaendringene som gir økende aktivitet i Arktis fordi polisen smelter. Dette har bidratt til at de militærstrategiske forholdene i Arktis nærmer seg en ny kald krig.

I Nord-Norge settes det gode naboskapet vi har til Russland i spill ved at et nytt jernteppe skiller oss. Barentssamarbeidet, som Thorvald Stoltenberg initierte, er kanskje Norges viktigste fredsprosjekt siden Sovjetunionens oppløsning. Folk-til-folk samarbeidet, den lokale bærebjelken i Barentssamarbeidet og i relasjonen til Russland i nord, har bidratt til et tilnærmet normalisert forholdet mellom norsker og russere.

Samarbeid over den norsk-russiske grensa og godt naboskap er ikke noe nytt i nord. Det har eksistert så lenge det har vært folk her. Det er bare under den kalde krigen at relasjonene ble lagt på is. Endringen i Sovjetunionens politikk kom da Khrustsjov fordømte Stalin under den tjuende partikongress i 1956. Khrustsjov angrep blant annet Stalins mislykkede utenrikspolitikk, og denne nytenkning resulterte i at Sovjetunionen førte en ny politikk med mål om fredelig sameksistens og økende kontakt med Vesten.

Norge, et av landene som stiftet NATO, signerte så en kulturavtale med Sovjetunionen i 1956 mens den kalde krigen pågår for fullt. Det var hovedsakelig sport det gjaldt i nord. Finnmarkinger i øst fikk russere å konkurrere med over grensa. Arne Ulvang sa til NRK i 2014 at «det startet som en åpning i Jernteppet, og jeg tror det har hatt stor betydning for det som seinere skulle komme til å skje her oppe». Grensa som hadde vært stengt siden andre verdenskrig begynte å åpne igjen. Kultursamarbeidet utviklet seg og ledet senere til forskningssamarbeid, fiskerisamarbeid, olje/gass moratorium i Barentshavet mens delelinjeavtalen var under forhandling, og norske selvpålagte militære restriksjoner.

I 1993 startet Barentssamarbeidet med Kirkeneserklæringen. Daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg så muligheten til samarbeid og tillitsbyggende arbeid over den norsk-russiske grense. «Det handler om mennesker» mente Stoltenberg (også tittelen på hans memoarer fra denne periode). Derfor kunne også folk-til-folk samarbeidet over den norsk-russiske grensen bli en av de sentrale driverne i nordområdepolitikken fra 2005. Nordområdene skulle bli det viktigste satsingsområdet i utenrikspolitikken for Norge, satsingen i nord skulle bidra til et styrket grunnlag for stabilitet og forutsigbarhet og forholde til Russland i nord ble en av driverne i den nye politikken. Det kom også resultater: Delelinjeavtalen i Barentshavet i 2010, avtaler om utdanningssamarbeid og grenseboerbevis. Grenseboerbeviset, en eksplisitt del av nordområdepolitikken fra norsk side, bygde videre på Barentssamarbeidet. Beboere i grenseområdet Norge-Russland fikk reise visumfritt. Dette tiltaket iverksatte prosesser som bygde opp økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid. Samtidig forebygger mobiliteten mistillit og spenning som fører til at de mellommenneskelige forhold kan styrkes i grenseområdet.

Dette utgangspunktet ble på mange måter endret etter annekteringen av Krim.  Fra å utvikle nye modeller for samhandling i nord, har norsk fokus blitt mer og mer rettet mot å straffe Russland. Etterretningstjenesten i Norge har også rekruttert spioner fra folk-til-folk samarbeidet. Frode Berg ble arrestert for spionasje i Russland i 2017. Alle forstår at det er illegitimt å rekruttere spioner fra virksomhetene til for eksempel Røde Kors og Leger uten grenser, da dette vil umuliggjøre deres arbeid. Folk-til-folk samarbeidet er like avhengig av nøytralitet som slike humanitære organisasjoner.

Den nye nordområdemeldingen må etablere strategier for å sikre en videreføring av tilliten mellom Norge og Russland i nord. Hvis denne tilliten i nord forsvinner, er den meget vanskelig å bygge opp igjen. Meldingen må beskrive hvilken plass folk-til-folk samarbeid, frivillighet og sivilsamfunn i nord skal ha. Den bør også trekke grensene mellom denne form for samhandling og militære anliggender. En konkret øvelse kan være å vurdere forsvarsminister Frank Bakke-Jensens uttalelse til avisen Finnmarken i november i fjor om det er «helt greit at E-tjenesten forsøker å verve folk i Kirkenes» er et konstruktivt bidrag til å utvikle tillit. Den nye nordområdepolitikken må ha en tillitsskapende dimensjon.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse