Annonse
Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

Tillitsreformen og merforbruk i pleie og omsorgstjenester

Innføring av Tillitsreformen krever konkrete beskrivelser, skriver Høyres Anna Amdal Fyhn.

Høyre stiller seg tvilende til at innføring av Tillitsreformen vil ha noen stor positiv økonomisk effekt.

Det har i løpet av de siste uker pågått en debatt om de urovekkende store budsjettoverskridelsene innen pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune. I tilknytning til dette har også innføring av en såkalt Tillitsreform blitt tatt opp.

Det kulminerte i Helse- og velferdskomiteen sitt siste møte nå i oktober. Da ble prinsipper for innføring av Tillitsreformen i Tromsø vedtatt. Det var komiteleder Gunhild Johansen fra SV som fremsatte forslaget, og som selvsagt fikk støtte fra Rødt og AP.

Innholdet i vedtaket er omfattende. Og det er nesten ikke til å tro at en komiteleder over bordet fremsetter et slikt famøst forslag uten at dette er underlagt hverken faglige eller økonomiske utredninger  og vurderinger, men kun slår fast i vedtaks form at arbeidet med konseptet skal starte opp 1.1.2017, at tildelingskontoret skal omorganiseres til en ny mestringsenhet, at bestiller- utfører –modellen skal avskaffes, at enkeltvedtak skal fattes på enhetsnivå,  og at budsjettansvaret legges til enhetene.

Gunhild Johansen griper begjærlig budsjettoverskridelsene i pleie og omsorg for å fremme dette forslaget. Hun forsøker å stille diagnosen på en hel tjeneste, og kommer nå opp med behandlingstiltak som hun mener opplagt vil hjelpe. Jeg stiller meg sterkt tvilende til behandlingsopplegget – og tror ikke innføring av en tillitsreform er svaret på budsjettoverskridelsene.

I tillegg til dette gir Gunhild Johansen i et innlegg i avisa Nordlys 19.oktober sin begrunnelse for å innføre tillitsreformen nå. Hun skriver hun blant annet at tiden er inne for å avvikle Fritt Brukervalg i Tromsø. Der slapp katta ut av sekken.

Gunhild Johansen viser dessuten i sitt avisinnlegg til at hun har vært på besøk i en av Oslo kommune sine bydeler – nærmere bestemt  St. Hanshaugen der mange av elementene i tillitsreformen praktiseres. Hun har altså ikke vært på besøk i de 4 bydeler i Oslo som  gjennomfører store krevende prosjekter for å få på plass tillitsreformen, og som nå står i ferd med å pilotere ut deler av denne. Og hun unnlater å nevne at Oslo kommune har beholdt sitt søknadskontor ( tildelingskontor) ved innføring av tillitsreformen.  Det burde hun ha gjort.

Høyre er bekymret for den økonomiske utviklingen i pleie og omsorgstjenesten, og vi støtter at det utarbeides en helhetlig handlingsplan for å bringe økonomien under kontroll. Men Høyre stiller seg tvilende til at innføring av Tillitsreformen vil ha noen stor positiv økonomisk effekt.

Innføring av Tillitsreformen krever konkrete beskrivelser. Jeg  tror dette er et omfattende og langsiktig arbeid. Ikke minst tror jeg at implementeringsfasen vil være krevende. Den vil fordre stort lederfokus, stålkontroll på utviklingen og streng budsjett disiplin.  Og den vil kreve at de ansatte ute i tjenestene blir sterkt involvert i et slikt innovasjonsarbeid.

I Nordlys 19. oktober hadde professor Torunn Hamran og postdoktor Bodil Hansen Blix fra Senter for omsorgsforskning  ved UiT Norges Arktiske Universitet en tankevekkende artikkel, og jeg slutter meg helt og fullt til deres avslutning i artikkelen « Regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene må være en integrert del av en eventuell tillitsreform. Bedre kan det ikke sies!

Høyre skal ikke motsette seg at det foretas omorganiseringer innen kommunen, og at pleie og omsorgtjenesten blir en del av det. Men det må foregå innenfor rammer som vi kan forholde oss til. Det må foreligge grundige utredninger som bygger på faglige og økonomiske vurderinger og tilrådninger. Og jeg tror vi kommer langt dersom åpenhet, tillit og respekt for hverandres synspunkter får prege dette arbeidet.  Da tror jeg det er mulig å komme frem til gode fornuftige løsninger.

Jeg vil peke på noen premisser som jeg mener blir viktige å ta med seg inn i arbeidet med en eventuell ny organisasjonsmodell.  Det må handle om størst mulig tillit til brukerne. Det er dem de ansatte i pleie og omsorgtjenesten er til for.  Saksbehandlingen på søknader og vedtak må være forutsigbare, og tiltakene som den enkelte bruker tildeles må være likeverdig uavhengig av hvor man bor i kommunen. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse