Annonse
Senjahopen. Det er vakkert på yttersia av Senja en fin sommerdag. Vinterstid kan det imidlertid være litt av ei utfordring å få transportert sjømaten herfra. Foto: Rune Ottarsen

Dårlige veier og meningsløse utredninger

Hva skal regjeringen med utredningen «Bedre framkommelighet for tungtrafikk på Senja», hvis den ikke skal brukes til nettopp å bedre framkommeligheten?

Imens fortsetter senjaværingene den viktige jobben med å skaffe inntekter til landet.

De som har kjørt veiene på ytre Senja, skjønner at tungtrafikk her må være ei betydelig utfordring, som det heter på politikerspråket. Eller et helsikes slit, sett fra de som opplever elendigheten hver dag.

Men plutselig skimtet man lys i tunnelen i Senjahopen. Regjeringen, ved samferdselsdepartementet, bestilte ei utredning. Med den oppløftende tittelen: «Bedre framkommelighet for tungtrafikk på Senja», skapte det forventninger hos både fiskeeksportører, yrkessjåfører og lokalbefolkningen for øvrig.

Skulle det endelig skje noe, etter at statsministre, statsråder og taburettkåte stortingskandidater i årevis hadde kjørt i kortesjer til og fra Husøydagan? Og sett med egne øyne, ikke de verste strekningene, langt ifra, men likevel fått en smule realitetsorientering fra yttersia?

Skulle det endelig skje noe, etter at tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp), hadde saumfart nær sagt hver meter med hullete asfalt og rygget med trailer i tunneler, så krinkelkroket og nifse at de fint ville fungert som location i en spenningsfilm.

Han skal ha det, Solvik-Olsen, at han som ny samferdselsminister la ut på landsomfattende turné, for å sjekke tilstanden i kongeriket. Det hadde ingen samferdselsminister gjort før ham. At han også fikk stablet vesentlig mer penger til veibygging enn sine forgjengere fra Senterpartiet, er heller ikke til forkleinelse. Det er bare det at bevilgningene ikke strakk til. De nådde ikke fram til yttersia av Senja.

Og nå krangler politikerne om hvem som har skylden for det. For det er fylkeskommunen som eier dette samferdselsmessige konkursboet. Fylkesrådsleder Ivar B. Prestbakmo (Sp) har arvet de nedslitte og forfalte veiene etter tidligere samferdselsministre fra Sp i den rød-grønne regjeringen til Stoltenberg. Det er av sine egne man skal ha det.

Mens staten kvittet seg med et problem, ble arven til besvær for fylkeskommunene. For det fulgte ikke nok penger med den. Likevel må det være lov å stille spørsmålet: har fylkeskommunen prioritert riktig når det gjelder veiutbedring, spesielt der gode veier er avgjørende for næringslivet?

Men det viktigste spørsmålet er likevel: hva skal regjeringen med utredningen «Bedre framkommelighet for tungtrafikk på Senja», hvis den ikke skal brukes til nettopp å bedre framkommeligheten?

Det underlige er at samferdselsdepartementet, midt i en valgkamp, går inn i en ordkrig der hovedbudskapet er at det er fylkeskommunens ansvar å finansiere disse veiene. Svaret Nordlys får derfra er en svada-generator verdig: dette er ikke riksvei men fylkesvei, regjeringen er spesielt opptatt av viktige eksport og næringsveier i landet, osv.,osv.

_ I forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan har vi bedt Statens vegvesen om å gjennomgå eksportveienes betydning for næringslivet. De skal bl.a. identifisere strekningene som er av størst betydning for næringslivets transporter både på riks- og fylkesveier, skriver statssekretær Tommy Skjervold.

Hvor ble det av ordet «framkommelighet»?

At regjeringen holder kortene til brystet mens man mumler «identifisering» og «Nasjonal transportplan», betyr trolig at det er lenge til det blir en skikkelig lysning i tunnelene på ytre Senja. Man sparer jo ikke på konfekten i en valgkamp.

Høyres ordførerkandidat i den nye storkommunen Senja, Geir-Inge Sivertsen, er ikke nådig i sin dom over signalene fra regjeringen. Skal han vinne det historiske valget i Senja, må han ha mer kjøtt på beinet. Slik det er nå, legger hans egne, med statsministeren i spissen, forholdene til rette for Senterpartiet.

Imens fortsetter senjaværingene den viktige jobben med å skaffe inntekter til landet. Slik at det kan bygges veier og annen infrastruktur, om enn ikke på Senja…Eksportverdien er oppe i 9 milliarder i året, og mer skal det bli. I dag er det mellom 100 og 150 trailere på veiene på yttersia om vinteren. I 2030 kan antallet ha økt til 300.

Det eneste man da har fått på plass, er kanskje enda flere utredninger?

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse