Annonse
FOSSER FRAM: Sveriges Järnvägar bygger mer jernbane i nord. Ny bane mellom Umeå og Luleå, totalt 270 kilometer til en prislapp på nærmere 26 milliarder, omregnet til norske kroner. Mens Nord-Norgebanen på 375 kilometer er stipulert til hele 120 milliarder. Forstå det den som kan. Foto: SJ

Nordnorske politikere må aldri akseptere dette

Det er slett ikke konspiratorisk å tro at noen har behov for å begrave ideen om Nord-Norgebanen for godt.

Tiden er moden for konkurranse også når det gjelder jernbane, enten det blir ved hjelp av et nytt, offentlig eid selskap, eller kanskje svenskene?

Et makkverk, sa lederen i jernbaneutvalget til Tromsø kommune, Terje Traavik, da den nye ut utredningen om Nord-Norgebanen ble lagt fram mandag. Han slakter innholdet, og Tromsøs ordfører, Kristin Røymo, gikk langt i å antyde at noen har behov for å begrave ideen om Nord-Norgebanen for godt.

Det er slett ikke konspiratorisk å tro det. Da den forrige rapporten om Nord-Norgebanen kom i 2011, var prisen for jernbane Fauske – Tromsø 60 milliarder. På åtte år er kostnadene nå doblet. Det forklarer Jernbanedirektoratet, som har laget utredningen, med nye og strengere krav til tunnelsikring.

Store kostnader er den mest effektive måten å knuse ideer, planer og prosjekt på. Spesielt hvis man kan argumentere med at prosjektene angår så få mennesker. Da har alt en tendens til å bli samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Men, som Nordlys skrev på lederplass tirsdag: dersom det «samfunnsøkonomisk lønnsomme» hadde vært retningsgivende for norsk samferdselspolitikk, hadde alle nordlendinger for lengst bodd i blokk i Groruddalen.

Vi er ikke mye folk her i nord, det er sant. Men til gjengjeld eskporterer vi produkter som er gull verdt for Norge, og som kan komme til å bli enda viktigere for oss når olja tar slutt: sjømat. Næringa øker sin eksportverdi år etter år. Verden trenger mat.

Slik det er nå, fraktes fisk og sjømat i vogntog på nordnorske veier. Trafikken med vogntog på E6 og E10 har vokst kolossalt de siste årene. Veislitasjen er enorm. Trafikkulykker der trailere er involvert, med alvorlig eller fatal utgang, er det blitt mange av.

Veistøv og utslipp av klimagasser bare øker. Kan det fortsette sånn i årene framover? Hvilken samfunnsøkonomi er det?

Jernbanedirektoratets anslag om hvor mye sjømat som vil fraktes på denne banen, tilsier en dobling innen 2050. Men på Stortinget legger man til grunn en vekst på fem-seks ganger så mye, sier stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til Nordlys. Det gir et helt annet bilde av hvilken infrastruktur vi faktisk trenger.

Men så er det prisen, da. Stortinget har sagt ja til fergefri veiforbindelse Kristiansand – Trondheim. Prislappen for den 1100 kilometer lange veien ble i 2016 satt til 340 milliarder. Det sier seg selv at prosjektet vil sprekke økonomisk. Men stortingspolitikerne tar seg råd til det.

Det er dyrt å bygge veier og jernbane i Norge. Spørsmålet er hvorfor?

I en artikkel på Nordnorsk debatt skriver jernbaneentusiast og internasjonal rådgiver Einar Sørensen at Norge ligger etter andre sammenlignbare europeiske land i forhold til hva vi får igjen for jernbanekostnadene.

Hva skyldes det? Vanskelig land å bygge og drifte i? Neppe. Fjellandet Sveits ligger langt foran oss. Det samme gjør Sverige, et land som også har sine topografiske utfordringer.

Svenskene bygger nå bane mellom Umeå og Luleå, totalt 270 kilometer til en prislapp på nærmere 26 milliarder, omregnet til norske kroner. Mens Nord-Norgebanen på 375 kilometer er stipulert til hele 120 milliarder.

Samferdselsdepartementet har, under Frps ledelse, opprettet selskapet Nye Veier AS, heleid av departementet. Det har gitt Statens Vegvesen konkurranse. Nye Veier har allerede kuttet 25 milliarder i veiprosjekt de er involvert i her i landet. Det er altså penger å spare ved å tenke nytt og annerledes når veier skal realiseres.

Det bør det være når det gjelder jernbane også. Rapporten vi fikk på mandag tyder fullt og helt på at Jernbanedirektoratet tøffer i samme sporet som det alltid har gjort. Tiden er moden for konkurranse, enten det blir ved hjelp av et nytt, offentlig eid selskap, eller kanskje svenskene?

Nordnorske politikere må aldri akseptere regnestykket fra Jernbanedirektoratet, eller påstandene om at det uansett blir for dyrt å bygge Nord-Norgebanen. Hadde vi lagt oss flat for alle beregningene som kommer sørfra, hadde det blitt smått med infrastruktur her nord.

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse