IKKE BOIKOTT: - Finnmark boikotter ikke stortingsvedtaket. Det lar seg bare ikke gjøre å gjennomføre det. Tro meg. Vi har forsøkt, sier fylkesordfører Ragnhild Vassvik. Det står ikke til troende. Foto: NTB

Står ikke til troende

Resten satt på gjerden og brydde seg ikke om å stemme – i en sak som ble framstilt som et være eller ikke være for Finnmarks befolkning.

Finnmark boikotter ikke stortingsvedtaket. Det lar seg bare ikke gjøre å gjennomføre det. Tro meg. Vi har forsøkt.

 Det skriver fylkesordføreren i Finnmark i et innlegg på Nordnorsk debatt.

Dette står ganske enkelt ikke til troende, Ragnhild Vassvik.

Fylkesordførerens omgang med virkeligheten er mildt sagt spesiell. Heldigvis er tidslinjen her ganske kort. Det gikk ikke mer enn 16 dager fra hun egenhendig skrev under på samarbeidsavtalen med Troms om sammenslåing, til Finnmark Ap sa nei til avtalen. Da akslet Vassvik trøya som hærfører for motstanderne. Arbeidet hennes med å få gjennomført stortingsvedtaket varte med andre ord ikke særlig lenge. Det var neppe spesielt intenst heller. Finnmark Ap var nemlig imot hele sammenslåingen. Uansett.

I innlegget legger Ragnhild Vassvik en ny fortelling til motstandernes historie. Nå er det ikke bare den grusomme staten, Monica Mæland og søringan som får på pukkelen. Nå manes det også fram et kolossalt fiendebilde av fylkespolitikerne i Troms, som visstnok bare hadde én sak på agendaen:  “Eneste alternativet Troms var interessert i å diskutere var en overtagelse av Finnmark”, skriver altså fylkesordføreren, ordrett sitert.

Rein okkupasjon, med andre ord. Man tror knapt det man leser.

Den andre fortellingen som repeteres, er at hele 87 prosent av finnmarkingene er imot sammenslåing. Det ville jo vært en sterk beretning, om den bare hadde vært helt sann. Ingen er i tvil om at det er flertall mot sammenslåing blant finnmarkingene, men resultatet av folkeavstemningen har noen sider ved seg, både når det gjelder valgdeltakelse og gjennomføring.

Da partileder Jonas Gahr Støre skulle forsvare sitt ja til boikott av stortingsvedtaket, sa han at valgdeltakelsen hadde vært god. Den var på bare 58 prosent, hvilket er alt annet enn godt. Fylkesordfører Vassvik gjentar til det kjedsommelige at dette er høyere enn ved fylkestingsvalgene de siste årene. Men sammenligningen holder ikke. Som samfunnsforsker Jonas Stein skriver i Nordnorsk debatt : «Man må ha mikroskop for å finne de politiske konfliktlinjene mellom partiene i de fylkespolitiske sakene, og med mindre det er skandaler, er både media og velgerne rimelig uinteressert i hva som skjer i fylkeskommunen».

I denne saken, derimot, er det konfliktlinjer så det holder. Dette er en sak motstanderne av sammenslåing mobiliserte voldsomt for og agitert for med utestemme, slik at det gikk varmgang i enkelte facebook kontoer, hvor de som syntes dette var en viktig reform for framtida, ble stemplet som quislinger og forrædere. Blant mye annet.

I dette klimaet avholdt man en folkeavstemning, hvor altså bare 8,9 prosent møtte personlig opp i valglokalene. Resten avleverte stemme over nettet, bekvemt fra godstolen i heimen. Likevel var valgdeltakelsen kun 58 prosent.

Resten satt på gjerdet og brydde seg ikke om å stemme  – i en sak som ble framstilt som et være eller ikke være for Finnmarks befolkning.

Skal man sammenligne med en annen sak med stort engasjement, må det bli EU avstemningen i 1994. Da møtte 88 prosent av finnmarkingene personlig opp i valglokalene for å avgi stemme!

Fylkesordføreren er selvsagt i sin fulle rett til å mene akkurat det hun vil om kommentatorer i både Nordlys og andre medier. Men hun må tåle at pressen stiller spørsmål, og utfordrer henne på de veivalg hun gjør.

Nå er frontene så steile at Vassvik er bekymret. Hun ønsker ikke varige, dype sår, som hun sier. Men det er et splittet fylke hun overlater til ny ledelse fra 1. januar 2020.

Og mens regionaliseringen går sin gang over resten av landet, med nye oppgaver, arbeidsplasser og politisk tyngde til de nye fylkene, kan vi i nord risikere å sitte igjen i en blindtarm til denne organiseringen. Med særavtaler med staten, hvor vi har fraskrevet oss muligheten til å være på like fot med resten av kongeriket.

Fordi vi angivelig er “så spesielle”.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse