ALL MAKT I DENNE SAL: En ny skandale med fiktive reiseregninger og tilliten til stortingspolitikerne begynner å bli temmelig frynset i kantene. Det må få konsekvenser. Stortinget kan ikke holde seg med en helt annen type rapportering av reiseregninger enn det vi andre har. Foto: Stortinget

Tilliten begynner å bli temmelig frynsete

Det holder nå. Fiktive reiseregninger er svindel og skal ikke bortforklares med snakk om et “tillitsbasert system”. For slike systemer fungerer bare om man er tilliten verdig!

Vi vet hva som venter folk om de svindler NAV for noen tusenlapper, for eksempel. Eller oppgir gale data til ligningsmyndighetene.

- Tillit, dette systemet er basert på tillit, sier våre fremste folkevalgte når de skal forklare reiseregnings-skandalene på Stortinget.

Vel, nå er tilliten grundig ødelagt. Da må et system som gjør det mulig å misbruke skattepengene våre ganske enkelt skrotes.

Vi kan ikke ha ett system for stortingspolitikere, og et helt annet for deg og meg.

Mange av oss har opplevd å få innleverte reiseregninger i retur. Årsaken kan være mangelfull eller feil utfylling, manglende bilag osv. Selv jobber jeg i et konsern hvor det var en del høylytt språkbruk i forbindelse med innføring av nytt system for reiseregninger og utlegg. Ordningen føltes kanskje rigid til å begynne med, men regnskap er som kjent ikke omtrentlige størrelser.

Nå kommer reiseregningene nemlig i retur ved den minste feil eller mangel. Da er det bare å rette opp og sende inn på nytt. Det har disiplinert folk til å ha orden i sysakene, som det heter. Å ta vare på og sortere kvitteringer, notere reisens start og slutt, om måltider har vært inkludert eller ikke, kort sagt lage seg oversikt er blitt helt nødvendig. Det nytter lite å klage til regnskapskontoret med å si at dette har jeg ikke tid til, siden jeg reiser så mye.

At reiseregninger og andre krav skal godkjennes av overordnede er så innlysende, at det sitter i ryggmargen til enhver vanlig arbeidstaker her i landet.

Med stortingsrepresentanter er det annerledes. Ettersom de reiser så mye, er det vanskelig for dem å holde orden på hvor de har vært, får vi vite.

I oktober i fjor avslørte Aftenposten at stortingsrepresentant Mazyar Keshvari fra Frp hadde fått utbetalt udokumenterte reiseregninger for 290.000. Av disse var minst 36.000 kroner penger for reiser han beviselig aldri hadde vært på. Keshvari er nå siktet for grovt bedrageri.

Men Aftenposten ga seg ikke med det. En stikkprøve som ble gjort i vinter viste at i 11 av 47 reiseregninger på Stortinget ble det krevd for store utbetalinger. Og onsdag kveld sprakk saken om Hege Haukeland Liadal, stortingsrepresentant for Ap, som har levert fiktive reiseregninger for 60.000 kroner. Konfrontert med Aftenpostens journalistiske gravearbeid, erkjenner Liadal forholdet. Men hun forklarer at dette delvis skyldes at planlagte reiser har blitt avlyst. Når hun likevel har levert reiseregning for dem, er det fordi reiseplanene allerede lå i kalenderen!

Men avisen går detaljert til verks. Og det som kommer fram, er temmelig drøyt. Her er det krevd kilometergodtgjørelse, diett og til og med nattillegg for reiser stortingsrepresentanten aldri har vært på. I stedet har hun kost seg på hytta, eller hjemme i boligen i Haugesund. Går det virkelig an å bomme så grovt på om man har vært på et møte og en reise?

Partileder Jonas Gahr Støre sier i en kommentar tørt at han tror det er ganske åpenbart for alle at man kun fører reiseregninger for reiser som er gjennomført.

Og det er det for de fleste av oss. Prøver vi på noe annet, er risikoen for å bli avslørt stor, ikke minst fordi vi har kontrollsystemer som attestering og godkjenning fra overordnede. Det har ikke stortingsrepresentantene, selv ikke etter at regelverket ble endret ved årsskiftet.

For de folkevalgte i landets nasjonalforsamling har ingen overordnede. Bortsett fra de velgerne som har valgt dem, da. Og det kan jo hende at velgerne nå har fått nok av dette misbruket av skattepenger. Tilliten er kraftig redusert. Skal Stortinget da fortsette med et regelverk som er veldig lettvint og helt forskjellig fra det Ola og Kari må rette seg etter?

Vi vet hva som venter folk om de svindler NAV for noen tusenlapper, for eksempel. Eller oppgir gale data til ligningsmyndighetene. Da er det ingen nåde.

Nå trenger vi at det ryddes kraftig.

Kom ikke med flere bortforklaringer og snakk om et «tillitsbasert system». For det fungerer bare om man er tilliten verdig.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse