PÅ POST: Allerede fra 2020 kan postombæringen her i landet bli redusert fra 5 til 2,5 dager i uka. Det får store konsekvenser for distribusjon av papiravisene. Og verst går det, som vanlig, ut over distriktene.Foto: Tore Oksnes, Posten

Post-sjokk for distrikts-Norge

Cost benefit analytikerne fra Danmark har studert oss inngående og funnet ut at Norge både har krevende geografi og lav befolkningstetthet, og at det er dyrt. Veldig dyrt.

Hvis regjeringen får det som den vil, blir det allerede fra 2020 av, postombæring bare 2,5 dager i uka. Det får store konsekvenser for distribusjon av papiravisene. Og verst går det, som vanlig, ut over distriktene.

Regjeringen foreslår å endre Postloven. Inne i forslaget ligger en halvering av antall dager posten skal bæres ut i kassene til folk, fra 5 til 2,5. Det er Posten selv som har spilt inn denne fundamentale endringen, og for å gå tallene etter i sømmene, har Samferdselsdepartementet hentet inn ekstern assistanse.

Hjelpen har departementet  fått fra Danmark, landet som i Norden, geografisk sett, er minst sammenlignbart med Norge. Så flatt og lite, at det fleipes med at redaktørene kan stå i vinduet til redaksjonen og kaste avisene ut til abonnentene…

Og konsulentfirmaet Copenhagen Economics leverer. Cost benefit analytikerne fra Danmark har studert oss inngående og funnet ut at Norge både har krevende geografi og lav befolkningstetthet, og at det er dyrt. Veldig dyrt.

Posten sorterer som sagt under Samferdselsdepartementet, og der er Jon Georg Dale sjef. Han mener at avishusene bør møte utfordringen med å få fart på digitaliseringen. Jeg ville jo trodd at statsråden er godt kjent med de store og omfattende endringene avisbransjen har vært gjennom de siste tjue årene. Det er snakk om en teknologisk revolusjon som ikke bare innebærer nye publiseringsverktøy og plattformer, men som også har medført nye forretningskonsept og endrede organisasjonsstrukturer. Store omveltninger, altså, men vi har stått han av.

Det er knapt nok noen andre bransjer som har kjent digitaliseringstrykket så på pengesekken, som avisbransjen. Og tempoet på digitaliseringen fortsetter med uforminsket styrke. Men leserne skal også tilpasse seg den nye hverdagen. Det kan ta tid, spesielt for eldre mennesker. Mediehusene kan ikke bare ta papiravisen fra abonnentene, og henvise dem til nettutgaven. Det som da skjer, i et fritt marked, er at kundene forsvinner.

Dersom reduksjonen i antall dager med postombæring får flertall i Stortinget, risikerer vi omfattende avisdød her i landet. Bransjen kommer også i den paradoksale situasjon at staten gir med den ene hånden og tar med den andre. For i Kulturdepartementet sitter statsråd Trine Skei Grande, som også er medieminister, og deler ut pressestøtte. Hele 313 millioner inneværende år, hvorav halvparten går til nisjeaviser som eksempelvis Klassekampen og Nationen, og den andre halvparten tilfaller små og mellomstore  lokalaviser.

(For ordens skyld: Nordlys har aldri mottatt pressestøtte. Det er en utbredt oppfatning at pressestøtte gis til alle aviser, men slik er det ikke.)

Ifølge Landslaget for lokalaviser er det 13 små aviser i Nord-Norge som får ekstra tilskudd fra staten, og 3 Finnmarksaviser som får distribusjonstilskudd. Tilskuddet hjelper imidlertid lite dersom distributøren forsvinner.

Men kulturministeren holder seg helt i bakgrunnen i post-saken. Det er merkelig, ettersom Skei Grande ved flere anledninger har påpekt hvor viktig det er med redaktørstyrte medier som tar ansvar. I ei tid da alle kan publisere stort sett hva som helst, og fake news, nettroll og såkalte influensere brer om seg, er redaktørstyrte medier viktigere enn noen gang.

Pressens rolle i demokratiet er å gi flest mulig best mulig informasjon. Samfunnsoppdraget er informasjon, debatt og samfunnskritikk. I dette landskapet er selvfølgelig mangfold viktig. Det mister vi dersom mange aviser bukker under som følge av statlige grep som umuliggjør distribusjon.

Det har vært et kraftig fall i brevmengden hos Posten de siste årene. Utviklingen er den samme i våre naboland. Men det er verd å merke seg at selv om Finland også har redusert antall postdager til tre, så er det kun i urbane strøk. Landsbygda får fremdeles post fem dager i uka. Det tar finnene seg råd til!

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse