LØNNSFEST: I fjor var det lønnsfest i SNN, i alle fall når det gjelder toppledelsen. Lønn, pensjon og ekstraordinære ytelser gjør at konsernsjef Jan-Frode Janson sitter igjen med 11,4 millioner korner.

Lite folkelighet blant toppene

Moderat lønnspolitikk er viktig. Spesielt når man markedsfører seg som folkebanken.

Mot denne profileringen og image-byggingen kolliderer de voldsomme utbetalingene til toppledelsen, det henger ganske enkelt ikke på greip.

I fjor var det lønnsfest i Sparebanken Nord-Norge (SNN), i alle fall når det gjelder toppledelsen. 15 ledere fikk utbetalt til sammen 56 millioner kroner i lønn, pensjon og ekstraordinære ytelser. Konsernsjef Jan-Frode Janson fikk mest, totalt 11,4 millioner. Til sammenligning er de totale lønnskostnadene til banken på 708 millioner, fordelt på 784 årsverk.

Nå er imidlertid 2017 ikke noe vanlig år, de høye lederlønningene er blant annet resultat av at en avtale om førtidspensjon nå er forhandlet bort. Den var usedvanlig raus, og ga medlemmer av konsernledelsen rett til å gå av ved 62 år, uten at det ble gjort avkorting i pensjonsutbetalingen. Som kompensasjon for at dette nå er slutt, er det altså utbetalt millioner til yngre ledere, for en situasjon de kanskje aldri ville komme i. Faktisk er det lite trolig, fordi jobbskifte er mer vanlig i dagens arbeidsmarked enn da denne avtalen ble etablert.

At det er gode tider i finansbransjen er ikke noe nytt, heller ikke at ledere har fått solide bidrag til salt i grøten. Konsernsjef Jan-Frode Janson hadde en lønn på 2,9 millioner da han startet i jobben i 2013, i fjor var den økt til 4,7 millioner.

Sparebanken Nord-Norge tilgodeser også alle sine ansatte med lavere rente enn det kundene har, og mulighet til å delta i et eget spareprogram med egenkapitalsbevis, meget gunstig det også.

Men når det kommer til renta til kundene, er det verre. SNN økte nylig utlånsrenta, og ligger nå 0,82 prosentpoeng bak beste bank i en rangering Finansportalen har gjort. Det innebærer en 94. plass av de 130 bankene som er vurdert. Og renteinntektene til banken har økt jevnt og trutt de siste årene.

Banken er selvsagt en del av et næringsliv i nord som for tiden går godt. Det avspeiler seg gjerne i økte ytelser, og da spesielt til toppledere. Men Sparebanken Nord-Norge er ikke som andre banker, i alle fall ikke hvis vi skal tro banken selv. Det er investert mye i bygging av omdømme, særlig ved å profilere institusjonen som selveste folkebanken, som tar samfunnsansvar og raust har delt ut 2 milliarder kroner til ulike formål i Nord-Norge i løpet av de siste ti årene.

Dette er penger som fra gammelt av var en del av samfunnsoppdraget til sparebankene, det SNN i dag kaller samfunnsløftet. Det dreier seg om noen hundre millioner hvert år, mye penger, med andre ord.

Mot denne profileringen og image-byggingen av folkelighet og samfunnsansvar kolliderer de voldsomme utbetalingene til toppledelsen, det henger ganske enkelt ikke på greip. Summene er alt annet enn folkelige, og det skal ikke mye til før investeringene i omdømmet er bortkastet.

For som førsteamanuensis Espen Sirnes peker på: om lønningene oppfattes som for høye, kan det gå ut over kundelojaliteten og bankens rentemargin.

Moderat lønnspolitikk er viktig. Spesielt når man markedsfører seg som folkebanken.

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse