BORTGJEMT: Brit Husstad Krakeli foran minnemonumentet slik det står i dag ved en parkeringsplass og en sideinngang til kirka mot Bankgata. Krakeli mistet sin far og sin onkel i væpnede angrep under krigen, og hun vil ha monumentet tilbake til mer synlig plass i Storgata. Foto: Ragnhild Gustad

En uanstendig kamp mot etterlatte

Kan man skalte og valte med historiske minnesmerker over dramatiske hendelser i Tromsø akkurat som man vil?

Kan man lempe ut et gravsted fordi det rett og slett ikke passer inn i en arkitekt-plan?

Saken om krigsminnesmerket i Kirkeparken er blitt en skikkelig trist og avslørende fortelling fra dagens Tromsø. En beretning om manglende respekt, empati og pietet, og en blottlegging av total historieløshet.

Det er fullt forståelig at etterlatte etter tromsøværinger som falt i kampen mot den tyske okkupasjonsmakten, reagerer. Mange av dem som ble drept ble aldri funnet. De pårørende har ingen grav å gå til. Minnesmerket erstatter gravsteinen de aldri fikk.

Alle var fornøyd da beslutningen om å oppgradere Kirkeparken ble tatt. Tida for å ruste opp det slitne grøntarealet i byens sentrum, var overmoden. Nå skulle Tromsøs hjerte gjøres presentabelt igjen. Men ettersom kommunen åpenbart ikke har noen retningslinjer for hvordan man behandler minnesmerker, ble det vedtatt å flytte markeringen over krigens falne på et mye mindre synlig sted lenger bak i parken.

Kan man skalte og valte med historiske minnesmerker over dramatiske hendelser i Tromsø akkurat som man vil?

Det nytter lite å skylde utelukkende på de innleide landskapsarkitektene. Ifølge Leif Arneberg, som var tilstede på høringsmøtet om parken, var kommunens administrasjon helt enig med landskapsarkitektene om flytting. Arneberg var invitert til møtet som leder i Tromsø Forsvarsforening. Han var den eneste som protesterte mot flytteplanen, forteller han til Nordlys.

Tromsø har etter hvert fått et ynkelig rykte når det gjelder bevaring av minnesmerker og steder av historisk verdi. For halvannet år siden ble minnelunden etter Arnøytragedien rasert. Åtte trær var blitt plantet til minne om de åtte mennene som ble henrettet av tyskerne på dette stedet i Kroken i 1943. Men borettslaget, som fikk trærne hugget, hadde ingen anelse om at trærne var en del av minnelunden.

Tar man en tur langs kyststien rundt Sydspissen, kan man se restene av gammel mur. Men at dette i sin tid var en fangeleir hvor nazistene holdt sine ofre fengslet, er det de færreste som vet i dag. Det er ingen ting som forteller hva som foregikk her under andre verdenskrig.

Nå må de etterlatte etter falne tromsøværinger slåss for å få flyttet krigsmonumentet tilbake til plassen i Storgata. Anført av kommunestyrerepresentant Gunnar Pedersen (H), som flere ganger har tatt saken opp på det politiske plan, fikk de en seier da byutviklingskomitéen sa ja til flytting.

Men så enkelt skulle det likevel ikke være. For da saken kom til kommunestyret ble den utsatt. Årsaken er at den ikke er utredet nok. Det har nemlig dukket opp mange som er såre fornøyd med nåværende plassering. Hvor de har vært mens den ganske omfattende debatten om minnesmerket har pågått, er neimen ikke godt å si.

Men nå får vi et såkalt ad-hoc utvalg som skal vurdere samtlige sider av saken. Det er greit, men da må vi forutsette at absolutt alle forslag og innspill, og hvem som fremsetter dem, kommer for dagen. Det er nemlig ikke alle interesser her som er like relevante.

Det lukter dessverre omkamp. Dersom det er tilfelle er det direkte uanstendig.

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse