KOMMUNESTYRET: Det er bevilget mye penger til helse og omsorg de siste årene. Problemet er at det aldri blir nok, og at dårlig organisering og manglende budsjettkontroll og disiplin i etaten vedvarer. Foto: Eskil Mehren

Kommuneøkonomien sjangler videre

Systemet er ikke bærekraftig. Det vet alle. Kommunens utgifter er større enn inntektene. Men ingen vil gå inn for upopulære tiltak. Det er tross alt valgår.

Det er en kjensgjerning: Tromsø bruker vesentlig mer penger på helse og omsorgstjenester enn andre sammenlignbare kommuner. Og det til tross for at Tromsø har en ung befolkning og færre eldre enn disse andre kommunene. Tromsø har også færre psykisk utviklingshemmede. Mens en sykehjemsplass i Tromsø koster 1,3 millioner, er prisen 1,1 million hos de andre. Og, innen vanlige eldreomsorgstjenester i Tromsø har det vært en reduksjon i kostnader de siste årene. Likevel har utgiftsveksten vært på 400 millioner fra 2015 til 2018.

Så vil vel noen innvende at det høye kostnadsnivået henger sammen med at tjenestene holder så høy kvalitet. Men det stemmer ikke. Det vet alle som har fulgt med flyttingen av funksjonshemmede fra det ene uegnede stedet til det neste, for eksempel. Tromsø har et gedigent kostnadsproblem og et gedigent problem med budsjettkontroll innen helse og omsorg.

Du må ha et abonnement for å lese videre. Er du allerede Nordlys-abonnent? Trykk logg inn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse