MAKT OG AVMAKT: Juryen som kåret Nord-Norges mektigste har også meninger om nordnorsk avmakt. I kommunesektoren står det stedvis dårlig til. Fra venstre: Oddvar Nygård, Kriss Rokkan Iversen, Linda Beate Randal, Mariann Meby og Kjell Arne Røvik. Foto: Torgrim Rath Olsen

Et politisk havari

Det finnes altså eksempler som jager skrekkvisjonene fra senterpartister og andre bygderomantikere på havet.

Nordlys har kåret de mektigste personene i Nord-Norge. I den anledning har juryen også sett på nordnorsk avmakt. Det er, beklageligvis, minst like interessant.

For hvordan forvalter vi makta her nord? Dessverre legges det betydelig energi i interne stridigheter, både på kommune og regionplan. Juryen ser det som et stort paradoks at vi nå slåss mer innbyrdes enn vi noen gang har gjort. For disse interne kampene er et håpløst svar på utfordringene som venter oss.

Mens næringslivet går godt, er det skrøpelige tilstander i deler av den offentlige forvaltningen. Det gjelder spesielt i kommunesektoren, hvor det ene dårlige tilfellet avløser det andre. Juryen nevner Karasjok og Kvænangen som eksempler, men det finnes mange fler med samme type problemer. Det svares ikke på henvendelser fra innbyggerne, og de får heller ikke de tjenestene og den rettssikkerheten de etter loven har krav på.

Flere kommuner er ikke i stand til å utarbeide en arealplan, de mangler kompetanse og kapasitet til å ta seg av lovpålagte oppgaver. Landsdelen har mange kommuner med et folketall på pluss minus 1000 innbyggere, kommuner med dårlig økonomi og mangel på tilstrekkelig handlekraft. De som ikke får de tjenestene og den hjelpen og assistansen de har krav på, er de svakest stilte.

Barnevernet er et grelt eksempel. Mangelen på kunnskap og kompetanse, kombinert med små forhold og habilitetsproblemer, har ført til at graverende oppvekstforhold ikke blir tatt tak i. Det er en skam for velferdsstaten når rettssikkerheten til de aller svakeste, de som ikke er i stand til å beskytte seg selv, ikke blir ivaretatt.

Når dette politiske havariet ikke blir viet større oppmerksomhet, kan det skyldes at det drukner i kjølvannet av støyen rundt fylkessammenslåingen. En annen årsak, som makt-juryen nevner, er at mange kommuner er opptatt av å sope problemene under teppet, av frykt for sammenslåing, eller som en følge av misforstått omdømmestrategi.

Men noen får det til. I sammenslåtte Senja kommune greide partene å bli enige. Det har ført til enda større optimisme og tro på framtida, i et område som har utmerket seg med positiv næringsutvikling over år. Nå står enda større investeringer for døren.

Det finnes altså eksempler som jager skrekkvisjonene fra senterpartister og andre bygderomantikere på havet. Smått er ikke alltid godt. Det kan være en mye smartere strategi å slå seg sammen. Og noen ganger er det tvingende nødvendig.

 

 

 

 

 

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse