Dersom forslaget om omorganisering av Statens vegvesen blir en realitet, vil det bli et av de største sentraliseringsprosjektene i norsk samferdselshistorie. Derfor må ikke denne saken gå under radaren hos politikerne i nord. Foto: Statens vegvesen

Inn i kverna til en divisjon i Oslo?

Hvis det er et område her i landet hvor geografi- og lokalkunnskap trengs, er det vel innen veibygging. Likevel foreslås det nå å legge ned vegvesenets fem regionkontor.

Ingen vil bli det spor forbauset dersom det viser seg at det mest «effektive og praktiske» er at kontorstedet blir Oslo.

Samferdsel er geografi. Veier er geografi. Hvis det er et område her i landet hvor geografi- og lokalkunnskap trengs, er det vel innen veibygging. Likevel foreslås det nå å legge ned vegvesenets fem regionkontor. Hva vil det bety for fylker og distrikter?

Statens vegvesen har mange oppgaver. En av de viktigste, er «å bidra med utredninger, fakta og forslag til Samferdselsdepartementets arbeid med Nasjonal transportplan, til statsbudsjettet og til andre stortingsdokumenter», som det står på vegvesenets egne hjemmesider.

En meget viktig premissleverandør, altså. Men dersom innstillingen fra vegdirektøren følges, vil de fem regionkontorene bli borte, og opp av asken skal det komme seks divisjoner, basert på funksjoner. Det som er foreslått er: trafikant og kjøretøy, utbygging, veg, transport og samfunn, IT, samt fellesfunksjoner.

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen argumenterer med at en divisjonsmodell framfor en modell basert på geografi, vil sikre en tydeligere styring av virksomheten. Divisjon i denne sammenheng er i seg selv et signalord. Det forbindes med noe alvorlig svært og tungt, som store, militære avdelinger. Disse seks divisjonene skal styres av hver sin direktør. Hvor skal de, altså makta, sitte?

Ingen vil bli det spor forbauset dersom dette forslaget går igjennom, og det viser seg at det mest «effektive og praktiske» er at kontorstedet blir Oslo. Det er det vanlige. For selv etter en revolusjon innen informasjonsteknologi, har vi enda ikke sett tegn til at offentlige etater klumper seg sammen på landsbygda.

At dette forslaget om omorganisering innebærer enda mer sentralisering, trenger man ikke være leder i Senterpartiet for å frykte.

1450 ansatte vil miste jobben i vegvesenet, men de fleste av dem vil få arbeid i de nye fylkene/regionene. Der skal de formodentlig gjøre akkurat samme jobben. For i dag er det slik at fylkene kjøper tjenester fra vegvesenet til sine fylkesveier.

Det er flere baktepper bak forslaget om omorganisering. Et av dem er det oppsiktsvekkende tempoet. Samferdselsdepartementet ga 29. oktober i fjor Vegdirektoratet i oppgave å utrede ny organisering av vegvesenet. Departementet satte fristen til 15. januar. Trekker vi fra jula, betyr det to måneder på å utrede og omkalfatre en organisasjon med over 7000 medarbeidere, høy kompetanse på mange felt og med et helt klart definert og politisk forpliktende samfunnsoppdrag. Det må i sannhet ha vært hektisk. Hvis ikke konklusjonen lå på bordet allerede før man gikk i gang?

Et annet moment i bildet er nyskapingen Nye Veier AS, ektefødt barn av Frp, med det formål å gi vegvesenet konkurranse. Selskapet er heleid av Samferdselsdepartementet, men lever et økonomisk friere liv enn vegvesenet. Nylig snappet de to store veiprosjekter på Østlandet, pluss utbedring av veien over Kvænangsfjellet, fra Statens vegvesen.

Regionkontorene i Bodø, Molde, Leikanger, Arendal og Lillehammer har betydelige oppgaver med blant annet strategisk planlegging. Nærhet og kjennskap til utfordringer og muligheter i sine respektive regioner, samt nærhet til politiske myndigheter betyr svært mye.

Om den strategiske planleggingen, og med det muligheten til å påvirke, forsvinner ut av fylkene og regionene og inn i kverna til en divisjon i Oslo, vil det være et av de største sentraliseringsprosjektene i norsk samferdselshistorie. Det er politisk sett underlig, sett i forhold til innføring av regionreformen, at det ikke heller satses på regionkontorer i de nye fylkene.

For å omskrive slutten på Rolf Jakobsens kjente dikt: Det er langt, dette landet. Det meste er geografi.

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse