Annonse
Samiske miljø i hele Nord-Norge, fra det pite- og lulesamiske i Nordland til bygder og tettsted lengst øst i Finnmark, har lært folk at tausheten om deres samiske sjel inviterer til påstander om at de ikke eksisterer. Men de venter ikke å høre det fra "personar i vitskapelge stillingar" som burde vite bedre, skriver Jens-Ivar Nergård. Bildet er fra Riddu-festivalen i Kåfjord. (Foto: Kai Ulriksen, Riddu Riđđu Festivála)

​​​​​​​Tjelmeland som ryddehjelp

En appelsin som har blitt delt, kan aldri bli hel igjen. Metaforen er meget aktuell og den utfordrer blant annet forskningsmiljøene til å undersøke hva delingen har kostet.

Professor Halvard Tjelmeland slår et slag for sakligheten i Nordnorsk debatt 27. november. Målet er «ei opprydding» i diskusjonen om saklighet og en støtteerklæring som han mener professorkollega Einar Niemi trenger. Men Tjelmelands bidrag til saklighet er skjemmet av at han ikke begrunner sine påstander. Hans selvpålagte oppgave som ryddegutt er derfor tvilsom dersom innlegget er ment som en standard for saklighet. Det gjelder både hans oppfatning av sjøsamene og fornorskningen mer allment.

Finnes sjøsamene?

Tjelmeland reserverer seg mot «mykje merkelig i argumentasjonen frå EDL» som det er lett å være enig i. Men når han for egen maskin slår til mot usaklighet, er han ikke akkurat et eksempel til etterfølgelse. Hans påstand om at «samane ved kysten er assimilert inn i det norske på en slik måte at det ikkje er skilnad mellom ei norsk og samisk kystbefolkning» serveres uten begrunnelse. Tjelmelands eneste argument for påstanden er at «eg meiner» det. Det må i sannhet sies å være en mager utgave av de saklighetskriteriene han stiller opp for sine kolleger: Om at det skal være «strengere krav til folk i vitskaplege stillingar som går ut i ein offentleg debatt på basis av sine faglige titlar, enn til legfolk». EDL har i det minste begrunnet sin påstand om at den sjøsamiske kulturen ikke eksisterer. Tjelmeland har ingen begrunnelse og påstanden om sjøsamenes situasjon er i beste fall lettsindig.

I Porsanger hvor jeg selv har gjort feltarbeid, lever den sjøsamisk kulturen i beste velgående på tross av medfarten den fikk under fornorskningen og den moderniseringen som særlig kom etter krigen. Den klassiske sjøsamiske livsformen med kombinasjon av småbruk og fjordfiske var på hell allerede på 1980- tallet. Men der som ellers i landsdelen kom nye levemåter som den sjøsamiske tradisjonen slo sine røtter i. Sjøsamer tok utdanning, ble leger og sykepleiere, reiste på anleggsarbeid, tok jobb på trålere eller pendlet til nye steder og jobber. Men opphørte de å være sjøsamer av den grunn? Svaret har den sjøsamiske befolkningen selv.

I Porsanger snakker mange samisk. Et sjøsamisk språk- og kultursenter som driver dokumentasjonsarbeid er etablert. Mearrasámi duodjedállu driver kursvirksomhet for barn og voksne og de tradisjonelle handverkerne syr kofter og lærer nye generasjoner tradisjonelt handverk. Skolene gir samiskundervisning og opplæring i samisk tradisjon. I tillegg finnes et levende læstadiansk miljø med forsamlinger som har røtter i den sjøsamiske tradisjonen. Det samme gjelder for kvenene i

Porsanger som arbeider målrettet for å vitalisere kvensk språk og tradisjon. I begge gruppene er det aktive lokalhistorikere. De som deltar i dette arbeidet opplever ikke å holde liv i en døende tradisjon eller at de selv ikke eksisterer. Folk er heller ikke opptatt av om de skiller seg fra den øvrige norske kystbefolkning, for kystfolket i Porsanger er først og fremst samer og kvener. De er helt på det rene med  at deres historie er dokumentert i folketellingene som i 1930 viste at 42,5 % av befolkningen i området var samer, 31,3 % var kvener og 26,5 % var nordmenn. Levemåten har forandret seg, men folk har ikke skiftet ham. Det må være forklaringen på at de legger så mye kraft i holde på sine tradisjon levende i dagens Porsanger.

Samiske miljø underveis

I mange samiske områder er nåtidsbildet det samme. Det gjelder for Kåfjord og Nord-Troms med flaggskipet Riddu Riddu som gjennom sin årlige bevilgning til og med eksisterer på Statsbudsjettet. Samiske miljø i hele Nord-Norge, fra det pite- og lulesamiske i Nordland til bygder og tettsted lengst øst i Finnmark, har lært folk at tausheten om deres samiske sjel inviterer til påstander om at de ikke eksisterer. Men de venter ikke å høre det fra “personar i vitskapelge stillingar” som burde vite bedre. Tjelmelands påstand om at den sjøsamiske kulturen er borte, bidrar til usikkerhet i Havøysund og Berlevåg, på Senja og på Hinnøya, i Harstad og Hammerfest og et betydelig antall andre steder i landsdelen. Mange samer befinner seg i kulturelle «gråsoner» der deres familiehistorie preges av kollektiv glemsel. Det er ikke fordi fortida er ukjent, men at den undertrykkes med de kostnadene det har. Denne utfordringen er det sentrale budskapet i Øyvind R. Jensens refuserte doktoravhandling om «sitrusens» lov: En appelsin som har blitt delt, kan aldri bli hel igjen. Metaforen er meget aktuell og den utfordrer blant annet forskningsmiljøene til å undersøke hva delingen har kostet.

Nyansene som det sentrale?

Tjelmeland spør etter «gråsonar, nyansar og det tvetydige» i forståelsen av fornorskningen. Det er viktig, men nyanseringen bør ikke komme i stedet for det som nyanseres. Forvekslingen av de to bidrar til å holde liv i folks indre «kolonisator» som lever i beste velgående i samiske miljø. Tjelmelands forståelse av sjøsamenes situasjon hører med blant bidragene til den ambvivalens som preger landsdelens forhold til det samiske. Utfordringen med «tvisynet» mellom fornorskning og modernisering er at de ikke tilhører samme logiske orden. Det hadde gått utmerket å «modernisere» i fornorskningens skoler slik samisk skole gjør i dag, men det var ikke hensikten med fornorskningen. Samtidsvitnet og læreren Anders Larsen påstod i 1917 at det var få samiske barn som under fornorskningen ikke tok skade på sin sjel. Etterdønningene av denne situasjonen er den store utfordringen i det samiske Nord-Norge i dag. Det er kanskje den utfordringen vi er i mest villrede om.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse