Annonse
Utgangen mot Narviks plass (Square Narvik) på jernbanestasjonen Marseille-Saint-Charles, Frankrike. Tromsø ligger langt etter Marseille når det gjelder å få opp navnet Narvik i en jernbanehall. Foto: Kim Aastangen

Tog til Tromsø er rett medisin

Et folkekrav. Ja, det er Nord-Norgebanen blitt. Motstanderne tyr derfor til falske opplysninger og usakligheter. Men det er ingen fiktive personer i Nord-Norge. Lyntog til Bergen trenger ikke subsidier. Og befolkningen i Nord-Norge øker fram til 2040. Følelser hører hjemme i togdebatten.

Det eneste formen for tog som generalen synes å være tilhenger av, er korstog. Korstog mot følelser i togdebatten.

Pensjonert generalmajor Kjell M. Lutnes fyrer av en bredside mot Nord-Norgebanen (4. august). Men det blir bare bomskudd.

Generalen vil rive opp 603 kilometer med jernbanespor Bodø–Steinkjer som brukes dag og natt året rundt av hundretusenvis av passasjerer. Å rive opp dette sporet er en hån mot de tusenvis av krigsfanger som til tross for sult og nazistisk vold utførte beinhardt kroppsarbeid på Nordlandsbanen, også om vinteren.

Ikke minst er det en hån mot de 2000 krigsfangene som døde under byggingen. Og mot deres etterlatte. Generalen burde heller sette opp minnesmerker over disse krigsfangene og informere turister og andre togpassasjerer om Nordlandsbanens blodige historie.

Generalen hevder at «et tysk firma» konkluderte med at hver lyntogbillett mellom Oslo og Bergen må subsidieres med 7000 kroner. Det var DB International GmbH som utredet lyntog til Bergen på oppdrag fra Norsk Bane AS i Ålesund. I løpet av 30 år blir inntektene fra passasjerer og gods høyere enn kostnadene for investeringer, drift og vedlikehold. Subsidiene blir følgelig på 0 kroner. Generalen bommer med 7000 kroner per billett.

Generalen gjør narr av dem som ønsker å reise miljøvennlig, raskt og trygt med Nord-Norgebanen, når han hevder at ønsket skyldes «nordnorsk mindreverdighetskompleks». Einar Furnes ekkoer generalen, med 16 dagers tidsforsinkelse, og tilskriver nordlendingene en «kollektiv mindreverdighetsfølelse» (20. august). Disse karakteristikkene er oppsiktsvekkende usaklige.

Generalen påstår, uten å oppgi kilde, at befolkningen i Nord-Norge vil synke. Det er stikk i strid med prognosen til statens ekspertorgan, Statistisk sentralbyrå: 509.000 innbyggere i 2040.

Å desinformere fienden er legitimt i krig. At generalen desinformerer leserne i forbindelse med slaget om Nord-Norgebanen, er ikke akseptabelt. Det er en generaltabbe.

Generalen hevder at standpunkt for Nord-Norgebanen er basert på følelser. Men følelsene til de fastklemte i et brennende bilvrak etter en kollisjon med et vogntog er ikke irrelevante – et vogntog som burde ha blitt fraktet på jernbane. Heller ikke de pårørendes og andres følelser er irrelevante.

Den eneste formen for tog som generalen synes å være tilhenger av, er korstog. Korstog mot følelser i togdebatten. Og Furnes henger seg på igjen: «Når følelsene blir sterke, preller faktabasert argumentasjon og logikk av».

Magne Storedal, sjefredaktør for Romerikes Blad, roper hele tre ganger etter «kalkulatorer» (26. august). Underforstått at kalkulatorene skal erstatte følelser og argumenter i debatten om tog til Tromsø. Men Norge er et demokrati, ikke et kalkulatorkrati.

Hva bygger egentlig Lutnes, Furnes og Storedal sitt ønske om å holde følelser utenfor togdebatten på? Ikke lov. Ikke forskrift. Men på sine egne følelser av at andres følelser fører til at tilhengerne av Nord-Norgebanen vinner fram.

På 60-tallet var helsedirektøren og de medisinske fakultetene i sør motstandere av å etablere legeutdanning i Tromsø. Den første rektoren ved Universitetet i Tromsø var Peter F. Hjort, søring og professor i medisin. Han kjempet fra Oslo for å få legeutdanning, og dermed universitet, til Tromsø for å forbedre det dårlige helsevesenet i nord: «Vi må ikke glemme at målet for hele vår innsats er større lykke, større trivsel og større trygghet for den enkelte», poengterte han i en tale for blant annet kirke- og undervisningsministeren i 1967.

Til tross for motstanden fra det medisinske etablissementet i sør er legeutdanningen i Tromsø blitt en suksess. Det vil Nord-Norgebanen også bli – et nytt bidrag til Hjorts mål om større lykke, trivsel og trygghet i nord. Tog til Tromsø er rett medisin.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse