Olje- og energiminister Tord Lien. Foto: OED/Scanpix

Oljeministerens boring for miljøet

Ministeren frykter at klimavennlig teknologi vil gå tapt hvis vi skrur igjen oljekrana.

Men å bore for miljøet er bare en hul retorikk, der oljeindustrien forsøker å gi seg ut for å være litt mer Bellona og Naturvernforbundet enn de egentlig er.

Onsdag gikk oljeminister Tord Lien og miljøminister Tine Sundtoft ut i en felles kronikk hvor de ber miljøforkjemperne som ønsker «å la oljen ligge» om å tenke seg om. De mener debatten er et sidespor og at vi heller må diskutere hvordan vi kan bruke oljeinntekter på å utvikle klimavennlig teknologi. De frykter at klimavennlig teknologi vil gå tapt hvis vi skrur igjen oljekrana.

Samme dag sendte Hurtigrutesjef Daniel Skjeldam et spark til oljenæringa i nord. Han mener det ikke finnes en framtid for oljenæringa i Norge, og at turisme og havbruk vil være landets inntektskilder i årene som kommer. Skjeldam la heller ikke skjul på hva han synes om oljekåte nordnorske ordførere som kniver om å være oljehovedstaden i nord. De burde heller bry seg om næringer som er bærekraftig, ifølge direktøren.

Skjeldams mening er imidlertid et rop i mørke. Tross dårlige resultater for oljenæringa i nord og en overhengende global klimakrise, har norske myndigheter neglisjert og fortsatt bortprioritert en dreining fra en oljeavhengig næring mot en som er bærekraftig på lengre sikt. Sundtoft og Lien er blottet for innrømmelser på Norges vegne. De kjører på med retorikk mot den karikerte oljemotstanderen som «vil skru krana igjen». Det blir lite fruktbart, fordi adressaten så tydelig er falsk.

Det er nært ingen miljøforkjempere som sier at man skal stenge ned produksjonen over natta.

Dette viser at klimadebatten i Norge så å si er død. Den er i alle fall stagnert i ei prinsipiell hengemyr, der de eneste svarene synes å være «internasjonale tiltak» og en henvisning til alt det gode Norge gjør gjennom Regnskogfondet. Det finnes få konkrete forslag som norske kommuner og den norske stat kan gjennomføre. I dag. Her og nå.

Forfatter og journalist Erik Martiniussen skriver i sin bok «Drivhuseffekten – klimapolitikken som forsvant» at klimakrisen har dårlige kår i det norske mediebildet fordi krisen er «uten ansikt». Vi omtaler internasjonal forskning, men rapporterer gladmeldingene som følger av varmere vær i Norge. Det er enklere å distansere seg fra et problem som ikke bæres av en tydelig avsender og som ikke står oss så nært.

Vi har is som smelter, hav som stiger, isbjørn som dør og fauna som endrer seg. Det er ikke nært nok og kan ikke snakke.

I Nord-Norge har vi hatt en slik sommer som vi drømmer om. Varme, stabile væreperioder over lengre tid. Vi har fått bruk for sommerklær og grillen har gått varm. Men det er ikke lenge siden 5000 dekar dyrket mark ble ødelagt av flom i Bardu, Målselv, Balsfjord og Storfjord i 2012. Sånt glemmer vi fort når vi likevel får tak i utenlandske poteter.

Jonas Gahr Støre vil ha klimautfordringer som en ramme for Arbeiderpartiets politikk. Men han har likevel unnlatt å nevne konkrete forslag til forpliktende tiltak som Norge må gjøre på hjemmebane. Internasjonale avtaler og tiltak er viktig, men vår politikk hjemme har også internasjonale konsekvenser.

Sundtoft og Lies kronikk illustrerer paradokset i norsk klimadebatt. De peker til at oppgaven må løses internasjonalt og at utenrikstjenesten må jobbe for at andre land slutter å subsidiere miljøfiendtlig industri, mens vi her hjemme må stå på med det vi har (les: oljeplattformer og oljeteknologi), for å få til en miljøvennlig oljeindustri. Men å bore for miljøet er bare en hul retorikk, der oljeindustrien forsøker å gi seg ut for å være litt mer Bellona og Naturvernforbundet enn de egentlig er.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse