Annonse
Hanne Stenvaag og Stig Lægdene kjemper mot TotalRenovering.

«TotalRenovering gjør som de vil, og får det som de vil. De bruker alle midler»

Dette er det vi har lært: Det er ingen grunn til å protestere når de store setter i gang. De gjør som de vil: De tar gjerne en jafs av hagen din og fjerner den, skriver Stig Lægdene og Hanne Stenvaag.

De hugger trærne i hagen din, uten at prosjektet er ferdig saksbehandlet. Når du ber om å få stammen av treet til ved, kaster de også den.

Hva skal vi med reguleringsplaner?

Sammen med naboer har vi i et drøyt år prøvd å få gjort justeringer i en svært omfattende utbygging entreprenørfirmaet TotalRenovering er i gang med inntil husene og tomtene våre. Huset vårt ligger i sentrum av i Tromsø i Rektor Steensgate. Det er snakk om en større utbygging med 52 leiligheter på østsiden av tomta, bare en drøy meter fra tomtegrensa.

Da vi startet prosessen ringte en mann vi ikke kjente fra før. Han ville advare oss. «Pass på dere selv», sa han. «TotalRenovering gjør som de vil, og får det som de vil. De bruker alle midler. Ingen regler eller planer gjelder for dem». Han talte av bitter erfaring. Flere andre sa nøyaktig det samme.  Etter et års kamp erkjenner vi at vi skulle hørt på ham. Og vi råder alle andre som har tunge utbygginger i sin nærhet. Gi opp.  Dere taper kampen mot de store utbyggerne, uansett. Kommunen tilpasser planene etter deres ønsker.

Vi startet likevel med friskt mot. Vi var ikke imot utbyggingen, men ønsket justeringer. Vi kritiserte aldri at utbyggingen vil ta fra oss så å si all utsikt, at den er svært omfattende, vil økte trafikken betydelig ol.

Vi fikk klar beskjed om at for oss som bor i sentrum kan en ikke regne med utsikt. Men vi forsøkte å få utbyggingen til å forholde seg til vedtatte planer. Naive som var tenkte vi at kommunen måtte forholde seg til det den selv, dvs.de folkevalgte hadde bestemt. Hvorfor skulle det ellers være noe poeng å vedta reguleringsplaner i en kommune?

Vi leste reguleringsplaner, satt oss inn i lovverk, vi hadde møter med byggesaksavdelingen i Tromsø kommune og vi prøvde å kommuniserte direkte med TotalRenovering. Raskt erfarte vi at byrådene som skulle fatte beslutningene ikke vil snakke med en, selv om ens eget hus er noe av det viktigste en eier, og få andre saker har større innvirkning på ens liv. En skulle kanskje trodd at politikere ville sette av 20 minutter når det gjelder total endring i bomiljø. Verken tidligere eller nåværende byråd hadde tid.

Vi lærte også at er det svært mange dispensasjoner, som i vårt tilfelle, er det bare for entreprenør å dele utbyggingen i to.  Dermed ble det naturlig nok færre dispensasjoner pr. utbygging. Tromsø kommune godtok dette, enda det bare skilte dager mellom søknadene og de åpenbart tilhørte samme prosjekt. Prosjektet hadde til og med felles kjeller. En gadd ikke engang fjerne bygningene fra den opprinnelige planen. Dermed ble det to saksbehandlinger for samme prosjekt med frister, klagemuligheter, innsigelser mm. Masse merarbeid for alle, og det gjort det umulig å få oversikt over totaliteten i utbyggingen. Men viktigst for TotalRenovering: Bare halvparten så mange dispensasjoner pr. plan.

Oppdelingen i to førte imidlertid til at vi fikk se hvordan Byrådet resonnerer. På bare to ukers mellomrom behandlet de første del og andre av prosjektet. Vi mente helt fra sakens begynnelse at denne utbyggingen krever ny reguleringsplan, ut fra Sentrumsplanens bestemmelser. I del én var argumentasjonen at vedtatte reguleringsplaner var gode nok, og at det derfor ikke trengtes ny reguleringsplan.

I del to var argumentasjonen stikk motsatt; siden planen var noen år måtte en kunne godta store dispensasjoner. Komplett motsatt argumentasjon med et par ukers mellomrom. Argumentasjonen forholdt seg på begge møtene i liten grad til reguleringsplanenes bestemmelser, men i hovedsak til et ønske om fortetting i sentrum.

Vi bygde sjøl hus i dette området for 14 år siden. Da forholdt vi oss til gjeldende reguleringsplan. Det oppleves urettferdig at det gjelder helt andre regler for en stor utbygger, som nå får dispensasjon for nesten en dobling av utnyttingsgraden og får bygge nesten helt opp i tomtegrensa.

Dette er det vi har lært: Det er ingen grunn til å protestere når de store setter i gang. De gjør som de vil: De tar gjerne en jafs av hagen din og fjerner den. De hugger trærne i hagen din, uten at prosjektet er ferdig saksbehandlet. Når du ber om å få stammen av treet til ved, kaster de også den.

De varsler ikke om spunting og anleggsbråk som er så omfattende at en ikke kan høre hverandre innendørs. De sier de skal sette opp måleapparater på muren din får å se om rystelsene blir for store, men det blir ikke gjort. Vår grunnmur har store sprekker etter arbeidet.

Vi kan ikke tenke oss at de vil erstatte det, eller i det hele tatt drøfte det. TotalRenovering bestemte seg raskt for å ikke ville snakke med oss eller svare på mail.  «Hvorfor skal vi det», som de selv sa. Kort sagt: De store utbyggerne gjør som de vil. Og byråd av alle farger – de lar det skje, stikk i strid med egne planer. Vi spør derfor: Hva skal vi med reguleringsplaner?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse