Annonse
Sammenbruddet i flyambulansetjenesten er en av de største skandalene i norsk helsevesen i nyere tid, og den må nå få noen konsekvenser.

Totalt havari

Hva skal til for at staten sier opp og avslutter en kontrakt som er så til de grader lite oppfylt som i dette tilfellet? Må det gå liv først?

Allerede i anbudsprosessen skled man ut av rullebanen.

Flyambulansetjenesten i nord har totalhavarert. Det er et tragisk faktum. De som må ta følgene av dette, er alvorlig og livstruende syke mennesker, store som små. De ansvarlige for kollapsen ser fortsatt ut til å gå fri for ansvar.

Sammenbruddet i flyambulansetjenesten er en av de største skandalene i norsk helsevesen i nyere tid, og den må nå få noen konsekvenser. Det første spørsmålet vi må stille oss er: Hva skal til for at staten sier opp og avslutter en kontrakt som er så til de grader lite oppfylt som i dette tilfellet? Må det gå liv først?

Det andre spørsmålet: Når skal opposisjonspolitikerne forlange en omfattende og uhildet granskning av alt, og da mener jeg alt, som har skjedd både innenfor og utenfor det offentlige rom i denne skandalen. Om helseministeren må stå til rette i Stortinget, ja om han kanskje går av som en følge av turbulensen, så hjelper det knapt hjertesyke unger som må vente i 19 timer før de kommer seg til spesialistbehandling. Det hjelper heller ikke små barn med mistanke om hjerneblødning, hvor fortvilte foreldre og lokalt helsepersonell får luftambulanse først etter 3,5 timer, slik kommunelegen i Berlevåg, Hanne Heszlein-Lossius, beskrev det i et innlegg på Nordnorsk debatt.

En omfattende granskning vil stille flere til ansvar, men viktigst av alt, svarene man finner kan hindre at noe lignende skjer igjen.

For dette er dessverre på mange måter beretningen om en varslet katastrofe. Allerede i anbudsprosessen skled man ut av rullebanen. I en tjeneste hvor det ofte står om liv, skulle man tro at det å sikre kontinuitet og forhindre masseflukt av spesialkompetanse (les piloter), tronet øverst hva kvalitetskriterier angår. Ikke i dette tilfellet, nei.

Babcock la til slutt inn et anbud som var så lavt at alle forsto at betydelig lønnsreduksjon hos ansatte ble nødvendig. Dermed var en virksomhetsoverdragelse umulig. Selskapet fikk drahjelp av Luftambulansetjenesten HF (LAT) som hevdet at virksomhetsoverdragelse var i strid med EØS-reglene.

Det tredje spørsmålet blir da: Kan det være riktig? I Tromsø har vi nylig byttet operatør på bybussene. Selskapet som vant anbudet tok med seg sjåførene fra det gamle, vel vitende om at skal man få en smidig og sømløs overgang, må man ha med vante folk. EØS har så vidt meg bekjent ikke langt seg borti saken, og bussene går som planlagt.

Mens flyambulansetjenesten, som i siste instans betyr liv eller død, ikke kan underlegges samme regelverk som bybusser?

Under anbudsprosessen kom det også for dagen at daværende styreleder i Helse Nord (som altså eier LAT) på vegne av rekrutteringsbedriften hun jobbet i, hadde undertegnet en kontrakt med Babcock om rekruttering av personell, hvis sistnevnte vant anbudet. Ved virksomhetsoverdragelse ville behovet for nyrekruttering blitt betydelig mindre. Fortjenesten til rekrutteringsselskapet likeså.

I skrivende stund står 5 av Babcocks fly på bakken, grunnet tekniske problemer. Maskinene har blant annet mistet motorkraft under landing. Men av bekymringsmeldingen fra pilotforeningen til luftfartsmyndighetene går det fram at det er flere tekniske problemer med flyene. Og at noen av dem har vært kjent lenge.

Babcock leier inn reservefly fra Sverige. Det er bare en hake ved dem, mange kan ikke lande på kortbanenettet. I Nord-Norge er det 6 lufthavner med lang rullebane og 17 kortbane flyplasser. Når ambulanseflyene ikke kan lande på kortbanene på Finnmarkskysten, betyr det transport på landeveien. I verste fall i en ambulanse som kjører bak en brøytebil over tre fjelloverganger, til sammen 34 mil for å få pasienten til sykehus, som kommunelegen i Gamvik, Jan Eggesvik, forteller om til Dagbladet.  

Direktøren i LAT, Øyvind Juell, mener likevel fortsatt at Babcock var et riktig valg, ifølge Aftenposten. Og i Helse Nord var svaret fra fagdirektør Geir Tollåli «ingen kommentar» på alle Nordlys sine spørsmål  om medisinske konsekvenser, redusert kapasitet og ressursbruk.

Det var mandag. Da hadde UNN meldt om 8 avvik som en følge av manglende ambulansefly i helga. Men nå har også Helse Nord innsett at situasjonen er meget alvorlig, og satt krisestab. Som eier av flyambulansetjenesten bør de finne den nærmeste løsningen: den forrige operatøren Lufttransport, som fremdeles sitter med fly til dette formålet. Og det må skje raskt.

Deretter må det en omfattende granskning til. For dette er totalhavari. Og det må aldri gjenta seg.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse