Annonse
NRK er med på å bidra til at narrativet av Treholt som internasjonal brobygger i fredens tjeneste erstatter rettsapparatets knusende dom over Treholt som storspion og landsforræder. Det samme gjør Aftenposten ved å la Treholt nå få fremstå som autoritativ kilde når det gjelder utviklingen i det aktuelle sikkerhetsbildet mellom Russland og Vesten. (Foto fra Wikipedia / Aftenposten)

La oss lytte til russerne, men vi trenger ikke få det gjennom Arne Treholt

Forsøkene på å repatriere Treholt lukter ikke godt.

Den 4. januar lar Aftenposten Arne Treholt slippe til med en kronikk over to fulle sider med råd til norske utenriksmyndigheter om hvordan de bør forholde seg til Russland. Artikkelen kunne like godt vært skrevet av det russiske utenriksdepartementet. 

En fremstilling i norske media av forholdet til Russland med en slik vinkling og fra en avsender med en bakgrunn som Treholts, kan ikke få stå ubesvart fra oss som fortsatt husker Treholt-saken.

Om få dager er det 36 år siden Treholt ble anholdt på Fornebu og siktet for landsforræderi og spionasje til fordel for Sovjetunionen. Jeg husker det som om det var i går. Det slo ned som en bombe og feide gjennom UDs korridorer som en tsunami. Alle var i sjokk og vantro.

Treholt av alle. Den sympatiske, veltalende og vellykkede journalisten og arbeiderpartipolitikeren som hadde bygd seg opp på de viktige havrettsforhandlingene sammen med hedersmannen Jens Evensen, og som siden sklei inn som karrierediplomat i Utenrikstjenesten på Arbeiderpartiets røde partibok!? Treholt var den siste noen ville mistenke for spionasje.

Bare et par uker tidligere hadde jeg en halvannen timer lang telefonsamtale med Treholt fra New York hvor jeg orienterte ham om forholdene i det kontoret han skulle overta når han kom tilbake til UD. Det ble ikke spart på konfekten når det gjaldt personkarakteristikkene i avdelingen. Til liten nytte for Treholt skulle det vise seg i den nye jobben han var tiltenkt, men sikkert underholdende for Overvåkingen.

Om det er tilfeldig at Aftenposten nå lar tidligere spiondømte Treholt få virke som talerør for russiske sikkerhetsinteresser, er vanskelig å si. Men det virker påfallende i den spente situasjonen som har fått utvikle seg mellom Russland og Vesten og som er i ferd med å slå en kile i NATO og de euroatlantiske relasjoner som norsk sikkerhet er så avhengig av.  

Og det er antakelig heller ingen tilfeldighet at NRK-radio nettopp har gitt ut en podcast i seks episoder med tittelen ’Arne Treholt – hele historien’. Samtidig har NRK-TV, i serien ’Kald krig’, nylig latt Treholt komme til orde med sin egen versjon av både hans rolle under Den kalde krigen og hans syn på den økte spenningen i forholdet mellom Norge, NATO og Russland i dag.

Begge NRK-produksjonene går langt i å repatriere den tidligere arbeiderpartipolitikeren som nå er bosatt i Moskva. NRK er med på å bidra til at narrativet av Treholt som internasjonal brobygger i fredens tjeneste erstatter rettsapparatets knusende dom over Treholt som storspion og landsforræder. Det samme gjør Aftenposten ved å la Treholt nå få fremstå som autoritativ kilde når det gjelder utviklingen i det aktuelle sikkerhetsbildet mellom Russland og Vesten.

Det hele virker faktisk så påfallende at en kan begynne å lure på om både NRK og Aftenposten har latt seg bruke i en målrettet informasjonsoperasjon fra russisk side for å påvirke folkemeningen og norsk opinion vis à vis Russland generelt og norske posisjoner når det gjelder den russiske gassledningen fra Russland til Europa, North Stream 2, spesielt.

Med den provoserende tittelen ’Norge som frontlinje mot Russland’ fremstår kronikken mer eller mindre som en oppramsing av kjente russiske posisjoner. Den kunne like gjerne vært skrevet av den russiske ambassaden i Oslo eller av Utenriksdepartementet i Moskva.

Treholt har skrevet artikkelen sammen med Glenn Diesen som er professor ved Higher School of Economics i Moskva og redaktør av journalen Russia in Global Affairs. Det gir det hele et ferniss av akademisk saklighet og legitimitet.

Treholt og Diesen ramser opp Russlands legitime rettigheter i Arktis, beskylder USA for å opptre aggressivt i Nordområdene, hvitvasker Russlands inngrep i Georgia og Ukraina, søker å isolere USA og gir råd mht. hva som egentlig er Norges nasjonale interesser. Det hele er iblandet dårlig skjulte trusler om ”uforutsigbare konsekvenser” dersom Norge lar seg bruke av USA som frontlinje mot Russland.

Om analysen inneholder en dårlig skjult russisk agenda om å påvirke skal vi imidlertid gi Treholt og russerne rett i at demoniseringen av Russland ikke er konstruktiv og at tiden kan være inne til å erkjenne at ”også Russland har legitime interesser og sikkerhetsbehov”, at ”det ikke skader å lytte til en nabo” og at det trolig tjener norske interesser best å holde fast på de sikkerhetspolitiske restriksjonene når det gjelder base- og øvelsespolitikken.

Men når dette konkret knyttes til å så splid i NATO, isolere USA og gjøre som Tyskland og ”motstå amerikansk press og trusler om sanksjoner mot tyske selskaper som samarbeider om gasstunnelen North Stream 2” bør varsellampene ringe for fult i Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og ved Statsministerens kontor.

Ytringsfrihet er en god ting og no platforming er et grunnleggende udemokratisk kjennetegn for regimer vi ikke ønsker å sammenlikne oss med. Og det begynner etter hvert å bli lenge siden Treholt solgte statshemmeligheter for en neve sølvpenger og en leilighet i Moskva. Men la oss ikke glemme at han i sin tid ble dømt for svært alvorlige forhold.

Han ble dømt for å ha gitt ”Sovjetunionen opplysninger om forsvarsplanene for Nord-Norge ved sovjetisk invasjon, materielle svakheter i Forsvaret, mobiliseringstider, vaktordninger, norske angrepsalternativer i tilfelle sovjetisk invasjon, beredskapslagre, møtereferatene til statsministeren og utenriksministeren, og NATO-alliertes lagring av tungt utstyr i Norge.»

Forsøkene på å repatriere Treholt lukter ikke godt. Vi skal selvsagt lytte til russerne, men vi trenger ikke få det gjennom Treholt. Det er ingen grunn til at han på nytt skal spille en rolle i norsk politikk og i norsk-russiske relasjoner.

(Roma, 6.1.2020.)

ØYSTEIN STEIRO SR. har bakgrunn fra Utenrikstjenesten og ulike lederstillinger i internasjonalt rettede virksomheter i privat sektor. Han har fungert som sikkerhetspolitisk rådgiver for Europaprogrammet, Norsk Institutt for Strategiske Studier og flere politiske partier. Han har vært stasjonert i Storbritannia og Iran bl.a. under krigen mellom Irak og Iran og deltok som norsk representant på ekspertnivå i EØS-forhandlingene. Han har arbeidet mye med Russland og Baltikum og medvirket til etableringen av Coca-Cola som det første private vestlige konsernet i Russland etter Sovjetunionen oppløsning. Steiro har skrevet en rekke artikler om norsk utenrikspolitikk og deltar i ordskiftet særlig om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Er pensjonist og titulerer seg som “vaktmester” i betydning samfunnsdebattant.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse