Annonse

Trenger Nord-Norge en ”hovedstad”?

Skal Nord-Norge fortsatt akseptere at resten av Norge bestemmer hva og hvordan i nord, spør Helmut Krane.

Det skal heller ikke stikkes under stol at samarbeidshavarier ikke sjelden har sin bunn i misunnelse.

Som mange andre synes også jeg at avisoppslaget nylig om hvordan Tromsø betraktes som selvopptatt og med liten interesse for utviklingen ellers i Nord Norge, var nedslående. Samtidig er jeg langt fra sikker på at det negative bildet er så riktig.

Jeg tror at det her som i så mange andre sammenhenger kommer sterkt an på hvem og hvordan du spør. Det bør ikke forundre noen om politiske partier og organisasjoner for næringsliv og kultur samt media vil hevde at man fra Tromsø har prøvd å trekke med seg andre miljøer og byer for å samarbeide om den best mulige utviklingen for region og landsdel.

Det skal heller ikke stikkes under stol at samarbeidshavarier ikke sjelden har sin bunn i misunnelse. ”De som har mye, vil ha mer” – er uten tvil en sannhet som gjelder både for individer og for samfunn. Jeg nevner ikke eksempler – slike vil lett trekke diskusjonen på avveie.

Jeg har imidlertid ett poeng med mitt innlegg som jeg virkelig ønsker kan føre til noe positivt. Det er ingen tvil om at Tromsø gjennom mange tiår har utviklet seg til å være det største og viktigste bysamfunnet totalt sett i Nord-Norge. Den klarest uttalte ambisjonen og strategien som viste et bevisst valg i dette henseendet var opprettelsen av Universitetet i Tromsø.

Det ble et absolutt vendepunkt for landsdelen. Det er heller ingen tvil om at Tromsø by fra dette tidspunkt gikk over i en ny og annerledes fase der utvikling av kunnskap og kompetanse som forutsetninger for nye virksomheter blir bestemmende for byens liv og virke.

MEN: Har Tromsø by egentlig tatt inn over seg fylden av hva som følger med ”å bli eslet til noe stort”? Det kan kanskje være lett å si sånt i ettertid, men - jeg tror ikke Tromsø som bysamfunn noensinne har skjønt de dypere implikasjonene som lå i dette.

Tiårene etter 1970 har stort sett dreid seg om å trekke til seg elementer som kunne befeste og utvikle bysamfunnet i kompetanse- og næringsmessige perspektiver. Viktig og riktig nok, men uten helt å se det mye større landsdelsperspektivet.

Tromsø har ”konkurrert” med Bodø og de andre byene i Nord-Norge om å vinne kontrakter og lokaliseringsgevinster på offentlige og private arenaer, men klarte ikke å berge ”landsdelsutvalget”. Politiske partier, media, næringslivets organisasjoner og andre interessefellesskap ble aldri helt bevisst på forståelsen av at denne byen ble gitt en rolle som koordinator og motor for hele Nord-Norge, ikke bare forseg selv og for Tromsregionen.

So what? Er det for sent nå å tenke ”hovedstad”? Har ”hovedstad” noen relevans i dag? Trenger Nord-Norge en ”hovedstad”?

Svaret er ikke så enkelt. Det bør ikke finnes ved å se på hvilke bysamfunn i Nord-Norge som på visse måter utmerker seg, men snarere ved å vurdere hva landsdelen trenger av verdigrunnlag, samordning, ressursorganisering, mål og innsatsvilje. Da kommer også spørsmålene: Skal Nord-Norge fortsatt akseptere at resten av Norge bestemmer hva og hvordan i nord? Hvis svaret på dette spørsmålet er noe i retning av ”vi vil bli tatt på alvor”, vil neste trinn være svaret på: Hvordan kommer vi dit?

Jeg vil hevde at utviklingen gjennom de siste 45 år har ført til en situasjon der tiden for Tromsø nå i landsdelsperspektiv er overmoden: Dersom ikke Tromsø nå våkner, bør et annet bysamfunn i Nord-Norge se sin mulighet for rolle overfor utfordringen som ligger i ambisjonen om hvordan denne landsdelen kan få bedre kontroll og utnyttelse av sine naturgitte forutsetninger og menneskelige ressurser.

Vi forventer at den såkalte ”Nord-Norge benken” skal ta samlet initiativ, vise tyngde og enighet og evne til å vinne andre tingdelegater for sine synspunkter, og derved tjene nordnorske interesser på en bedre måte enn ved å opptre fylkesvis eller på partibasis. Men hvor er ryggdekningen for de nordnorske delegatene? Hvilket mandat har de egentlig på hele Nord-Norges vegne?

Bystyret i Tromsø kan ikke uten videre gi denne ryggdekningen, men Tromsø by kan ut fra sin størrelse og sine kompetansemiljøer ta initiativ av ulik art i en lang rekke sammenhenger som alle kommuner og fylker hele tiden er opptatt av: helse, utdanning, næringsliv, kultur for å nevne noe av det viktigste.

Tromsø kan ta initiativ til å danne et årlig ”Landsdelsting”, få etablert regelmessige seminarer med landsdelspolitikerne, organisere arenaen ”Akademia i Nord” osv. Mulighetene for innovasjon, bedre samordning og større påvirkningskraft overfor verden utenfor, er mange. Poenget er ikke at alle tiltak må skje i Tromsø, men at de gjennomføres i Nord-Norge – i nordnorsk perspektiv.

Det kan ikke nødvendigvis være det til enhver tid sittende politiske regimet i Tromsø som må være ansvarlig for alt dette. For Tromsø består av mange institusjoner, organisasjoner og miljøer som kan se det som ganske naturlig å ta initiativ til samordning og koordinering og kraftsamling på tvers av slike kommunale og fylkesvise grenser som ellers bare har lett for å trigge konkurranselyst og prestisjehensyn.

Men det vil likevel være nødvendig, bli lagt merke til, og utvilsomt være en klar styrke til initiativtakerne og landsdelen dersom Tromsø by manifesterer sitt landsdelsperspektiv i alle politiske sammenhenger der det kan være naturlig.

For tiden pågår i byen en helt intern diskusjon ”Hvor går Tromsø?” om byutviklingen for Tromsø. Den dreier seg om gamle og nye hus og bydeler, om gater og byrom, transport og om trivselen med kaféer og parker.

En annen og minst like viktig side ved byens selvransakelse foreslår jeg bør være: ”Tromsøs rolle for Nord-Norge.”.  Hvordan kan Tromsø utvikle seg som brobygger for Nord-Norge og bli den kompetansesterke og effektive motoren for bestrebelser som utvikler og sveiser landsdelen bedre sammen?

*

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse