Annonse

Trenger vi egentlig julebord?

Nå er det den tida av året igjen. Julebordsesongen. En høydare for hotell- og restaurantbransjen, for danskebåten og drosjenæringa. Men også en høydare for fråtsing, fyll og frekk grafsing på arbeidskolleger og serveringspersonale. Julebordhistoriene er mange, og mange av disse historiene er ikke pene. Selv har jeg noen vage erindringer fra 80-tallet. De er ikke så pene de heller.  

Nå trenger naturligvis ikke alle julebord å innebære overstadig festing og ubehøvlet oppførsel. Slik er det heller ikke. De fleste klarer å holde seg i skinnet, og mange vil sikkert protestere på at julebord framstilles som arnested for flatfyll, vrøvl og ufine intimiteter. Tross alt foregår det meste i tilnærmet siviliserte former uten altfor mange stygge flekker på skjorta og samvittigheten. Men etter mer enn 50 år med denne firmafesttradisjonen her i landet er det likevel grunn til å spørre om dette er noe vi virkelig trenger?

Det var i starten av 1900-tallet at hoteller og restauranter begynte å tilby egne julemenyer til de kondisjonerte av befolkningen som hadde råd til å reise bort i jula, og etter krigen blomstret dette opp i takt med vår økende velstand. På 1960-tallet var julebord en betegnelse på en stående buffet med tradisjonelle juleretter, og det var på denne tiden at den nåværende tradisjonen med julebord som firmafest dukket opp. En fest som markerte slutten på arbeidsåret og feiret fellesskapet med kollegaene.

Så langt alt vel. Men det ble fort for mye av det gode. «Karakteristisk for julebordsfeiringen er en overflod av mat og drikke», står det i Store norske leksikon. Amen til det. Ikonet for julebordet var et grisehode med eple i munnen. Denne ikoniske oppdekningen har nok i stor grad forsvunnet ut i tegneserienes verden. I stedet ble grisen sittende ved bordet med sigar i munnen, og sikkel etter den nye jenta på jobben. Eller serveringsdama.

Kanskje var 80-tallet den aller verste epoken i julebordhistorien hva angår fyll og dårlig oppførsel. Eller kanskje har det vært likedan hele tiden. Uansett er det på høy tid å si at nok er nok. Vi har ikke behov for julebord lenger. Like lite som vi har behov for taxfree på flyplassene. Tilbudet er der, vi er vant til det, men vi trenger det ikke.

Julemat og drikke får vi mer enn nok av uten å dra på julebord. Vi burde heller begrense etegildet til selve jula. Å starte med julemenyen allerede i november, ja kanskje i oktober, er jo helt meningsløst. Hva slags høytidsfølelse gir det å sette seg til bords julaften om man allerede har spist seg lei på ribbe og pinnekjøtt, lutefisk og kalkun? Hvor flott og spesiell blir julefeiringa når vi allerede er stappmette og utfeiret? Jula må spares til det blir jul, og ikke brukes opp på forhånd. Det heter ikke advent (ventetid) for ingenting. Forhåndsfeiring spolerer jula, og julebord er en del av dette.

Det andre aspektet, julebord som sosial sammenkomst for ansatte i samme bedrift, er også helt unødvendig. På 60-tallet var det ikke så mange slike anledninger, men i dag kryr det av opplegg for sosialt samkvem utenom det reint jobbmessige. Det er årsfester, studieturer, veldferdsreiser, kurs, teambuilding, blåturer, firmahytter, lønningspils, quizkvelder, sommerfester, pub til pub, påskemoro, vinlotteri, kick-off, julelunsjer, felles treninger, fredagskos, grillfester, villmarkscamp og hvem vet hva. Det er ingen mangel på muligheter for å bli kjent med hverandre. 

Noen jubler over slike opplegg og synes at det er flott. Andre synes at det nærmer seg sosialt tyranni. Velmente tilbud, selvfølgelig, men det kan også oppleves som et press. En følelse av at man er nødt til å delta hvis man vil være med i «det gode selskap» på jobben. Julebord blir bare nok en slik happening, som attpåtil innebærer at man må pynte seg og framstå i ekstra flott feststemning.

Bedriftsledere har formodentlig en forventning om at julebord og andre sosiale sammenkomster skal sveise de ansatte sammen og skape bedre arbeidsmiljø. At det kan bidra til økt arbeidslyst og til og med bedre resultater i virksomheten. Vel, vel. Det er kanskje noe de har lest i ei bok. Effekten av julebord må kunne sies å være høyst usikker, og i verste fall slå helt motsatt ut.

Folk kan begynne å krangle, oppføre seg som idioter, si dumme ting de angrer på, oppleve å bli antastet. Respekten man hadde for hverandre som kolleger – og for sjefen - kan bli kraftig redusert. Som regel er det alkohol med i bildet når uheldige situasjoner oppstår, men det kan også hende at folk egentlig ikke passer sammen i en slik setting. Å være gode arbeidskolleger betyr ikke automatisk at man er disponert for å være gode festkompiser.

Alle produkter har en viss levetid, ifølge klassisk markedsføringsteori. Levetiden varierer, men alle produkter beveger seg etter en noenlunde lik kurve som viser vekst, metning og fall. Julebord som produkt bør være kommet langt forbi middagshøyden på denne kurven.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse