Annonse
Den jobben min familie og mange andre i Norge bidrar til er nærmest gjort på dugnad. Og ja, de kunne funnet seg noe annet å gjøre. Det ville resultert i gjenngrodde bygder, i mindre trygg mat, et land uten norsk-produsert mat, skriver Sandra N. Borch. Dette bildet er fra Lyngen. Foto: Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Trenger vi egentlig den norske bonden?

Overføringene til landbruket er ikke en pris men en investering.

Forhandlingene om nytt jordbruksoppgjør førte til brudd. Et forståelig brudd særlig siden Stortinget for bare noen få uker siden i behandling av ny landbruksmelding her stadfestet at man ønsket å tette inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper. 

I regjeringens tilbud var inntektsøkningen til bøndene på 8000 kr i året, mens andre yrkesgrupper får en økning på 16.000 kr. 

I dag ligger inntekten for en bonde som eksempelvis driver 160 vinterfôra sau på ca 200 000 kr. pr årsverk. Dette skal da dekke lønn for arbeidsdager som er langt mer enn 8 timer pr dag, i tillegg skal beløpet  også gå til dekning av egenkapital, som selvstendig næringsdrivende må bøndene investere i sin egen arbeidsplass. 

Jeg merker meg at noen argumenterer om at bønder bare ønske å sutre seg til enda mer subsidier.  Merkelige påstander fra både folk og ikke minst sentrale politikere. Etter min mening er det å undergrave den viktige jobben norske bønder gjør hver eneste dag for at vi skal ha trygg, ren og norsk mat i butikkhyllene. 

Norske bønder leverer den reneste maten i verden i dag. Det er bekymringsverdig at det årlig dør 25.000 mennesker i Europa som følge av antibiotika resistente bakterier. Norge har desidert lavest registrert forbruk av antibiotika i jordbruket. I Sverige bruker man fire ganger så mye som Norge, men er likevel landet med lavest forbruk i EU. Mens andre land har økende forbruk av antibiotika synker tallet i Norge. Det kan vi takke den Norske bonden for, som gir dyrene ekstra stell og omsorg i stedet for å velge det enkleste måten, unødvendig overforbruk av antibiotika.

Den politikken som nå føres gjennom at man i større grad skal legge om til stordrift er en trussel for nettopp den trygge og rene maten vi produserer i Norge. De blåblå partiprogrammene heier frem industrijordbruket med større enheter og mindre politiske føringer. Industrijordbruk produserer mest mulig mat for minst mulig kostnad. I Norge skal vi være stolte over at vårt overordnede mål har vært å produsere best og renest mulig mat til befolkningen, ikke billigst mulig mat. Vi vet at hvis maten ikke er trygg kan det få store konsekvenser.

Ingen andre næringer enn landbruket gir så store ringvirkninger i form av verdiskapning og arbeidsplasser lokalt og regionalt. De milliardene som overføres til landbruket gir en verdiskapning videre i samfunnet som er høy. Overføringene til landbruket er ikke en pris men en investering.

Takket være overføringene til landbruket så slipper du og jeg å betale den faktiske kostnaden på maten. Med norske lønninger er maten billig sammenlignet med andre land. I Norge bruker gjennomsnittshusholdningen ikke mer enn 12 prosent av lønna på mat. De aller fleste land bruker større del av lønna på mat enn vi gjør i Norge.

Vi tar i dag for gitt at det er norske matvarer i butikkhyllene hver dag. Men hvis vi ser litt frem i tid, for de som er opptatt av det: Én milliard av verdens befolkning sulter, og vi har en kommende forsyningskrise på gang. Vi vet også at prisen på råvarer vil fortsette å stige, og at verdens befolkning vil øke de nærmeste årene. Det antas at i 2050 vil vi være minst ni milliarder mennesker på jorda. Dette innebærer at vi må mer enn doble matproduksjonen i denne perioden for å kunne brødfø verdens befolkning. Også i Norge vil befolkningen øke i de nærmeste årene. Da må jo vi legge til rette for å øke norsk matproduksjon, basert i størst mulig grad på norske ressurser som følge av denne utviklingen.

Bare dager etter det norske folk feiret grunnloven er det nå duket for enda et tog i Oslos gater. Mat og energi er nødvendige forutsetninger et land må ha for å kunne vokse. Vi kan ikke bygge vårt land på at vi skal importere all mat i fremtiden.

Jeg er selv oppvokst på gård, og den enorme innsatsen hele min familie legger ned hver eneste dag gjør meg stolt og rørt. Den jobben de og mange andre i Norge bidrar til er nærmest gjort på dugnad. Og ja, de kunne funnet seg noe annet å gjøre. Det ville resultert i gjenngrodde bygder, i mindre trygg mat, et land uten norsk-produsert mat. 

I sum gjør det at jeg av hele mitt hjerte heier på norsk mat og den norske bonden som står opp for at det også i fremtiden skal være mulig å produsere mat i dette langstrakte land. 

Trenger vi norsk landbruk? Mitt og Senterpartiets klare svar på det er ja! Så min oppfordring til alle der ute, vær med på å heie den norske bonden frem! 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse