Annonse
Vi trenger en ny nordområdemelding dersom det er viktig for hele Norge – og ikke bare det arktiske Norge - at det bor folk i nord, skriver Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen. (Foto: Alberto Grohovaz/Arctic Frontiers 2020)

Trenger vi en ny nordområdemelding?

Dersom befolkningstall er et mål på hvorvidt politikk lykkes, så kan vi noe forenklet konkludere med at 15 år med nordområdepolitikk har vært feilslått.

Mye har endret seg siden Jonas Gahr Støre fra 2005/2006 med stor politisk kraft fornyet nordområdepolitikken. Fra en fortelling om fremtidsoptimisme i et hav av muligheter, må vi i dag erkjenne – til tross for en fortsatt ressursrikdom i nord - at folketallet her nord går ned. Er dette et resultat av feilslått nordområdepolitikk eller mislykket politikk på områder slik som næringsutvikling, infrastruktur, innovasjon, kompetanse, investeringer eller bosetting?

Mantraet om at «nordområdene er Norges viktigste strategiske interesseområde» må oversettes. Hva betyr dette egentlig for folk og samfunn i nord? Et helt grunnleggende krav til en ny nordområdemelding bør derfor være å definere hva målet med nordområdepolitikken er og hva som skiller dette satsingsområdet fra andre politikkområder som berører samfunnsøkonomisk utvikling. Alternativt må nordområdepolitikken utelukkende defineres som utenrikspolitikk og med det sannsynligvis mindre fokus på regional samfunnsutvikling.

Dersom befolkningstall er et mål på hvorvidt politikk lykkes, så kan vi noe forenklet konkludere med at 15 år med nordområdepolitikk har vært feilslått. Et grunnleggende spørsmål for den nye nordområdemeldingen er derfor om økning i befolkningstall og spredt bosetting i nord er et eksplisitt politisk mål? I etterkrigs-Norge var spredt bosetting i nord begrunnet i sikkerhetspolitikk. I de siste 30-40 årene har et samfunns levedyktighet i større grad vært underlagt en markeds- og urbaniseringsdynamikk i kombinasjon med politiske virkemidler. Tynt befolkningsgrunnlag og spredt bosetting er som kjent ikke vinneroppskriften for en markedsøkonomi. Så spørsmålet er om et befolket nord fortsatt er av strategisk interesse for Norge?

Arktisk samfunnsutvikling befinner seg i spagaten mellom økonomisk utvikling og naturvern. Dette krever en åpen og ærlig debatt og grundige prosesser rundt de mange dilemmaer som bærekraftig utvikling nord for polarsirkelen innebærer. Eksempelvis kunne man i så måte tenkt at både debatten om iskanten og kvotemeldinga hadde vært sentrale tema i nordområdepolitikken. De omhandler viktige rammer og forutsetninger for verdiskaping i nord.

Involvering av folk i nord i spørsmål som nettopp berører rammebetingelser for en miljømessig, økonomisk og sosial bærekraftig utvikling er et viktig demokratisk spørsmål. Økt samspill og involvering kan mobilisere folk til i større grad ønske å delta i å utvikle livskraftige samfunn og samtidig styrke identitet og stolthet ved å leve i nord. Siden fiskeri er en så sentral økonomisk aktivitet her nord, bør økt bosetting langs kysten eksempelvis være et nasjonalt mål dersom verdiskapingen innen denne næringen skal økes gjennom økt bearbeidelsesgrad.

Videre; dersom all fisken og andre eksportprodukter skal fraktes ut av landsdelen på en mest mulig klimavennlig og effektiv måte, er jernbane og hurtigtog åpenbare løsninger. Infrastruktur både når det gjelder transportnettverket, energi og telekommunikasjon må være en del av strategiske satsingsområder i en ny nordområdemelding.

Relasjonen mellom ressursgrunnlag, kompetanse, verdiskaping, eierskap og globale markeder må synliggjøres. For når så mange unge reiser her fra, kan én av flere grunner være at vi ikke klarer å oversette potensiale i ressursrikdommen til en attraktiv fremtidsfortelling om spennende karrieremuligheter og høy livskvalitet. Vi må knekke koden rundt hvorfor de unger ikke kommer tilbake når det nettopp er et hav av muligheter her nord som bare venter på å bli realisert. 

Derfor må nordområdepolitikken også bidra til attraktivitets- og omdømmearbeid. Hvis nord ikke oppfattes som attraktiv for andre enn turister og de som driver forretning innen naturressursutvinning, faller forutsetningen for «normal» samfunnsutvikling gradvis bort.

Sist, men ikke minst, må den nye nordområdemeldingen ta lokaldemokratiet på alvor. Det er i lokalsamfunnene og i kommunene at livet i nord utspiller seg. Det er i lokalsamfunnene og i byene at folk bor og jobber og at samfunn bygges. Derfor må kommunene og ordførerne i nord involveres i prosesser knyttet til nordområdepolitikken slik at den demokratiske verdikjeden fanger opp innspill og deltakelse fra lokalt og regionalt nivå til nasjonalt og internasjonalt nivå.

Arktis er ikke minst en internasjonal region og med den økende globale interessen for nord, skjer det også en ny type politisk mobilisering på tvers i det sirkumpolare Arktis. Et resultat av dette er dannelsen av Arctic Mayors’ Forum som består av ordførere fra USA, Canada, Grønland, Færøyene, Island, Sverige, Finland, Russland. Målet er å fremme interessene til folk i Arktis overfor nasjonale og internasjonale beslutningstakere. Det arbeides nå med å legge sekretariatet til Tromsø. Dette blir et viktig tillegg til den arktiske klyngen av organisasjoner med sete i Tromsø som fremme arktisk samarbeid og kunnskap og som styrker Tromsøs status som arktisk hovedstad. 

Vi trenger en ny nordområdemelding, dersom denne bidrar til å snu avfolkningen i nord og klargjør tydelige mål og hvordan disse konkret skal bidra til samfunnsbygging og bærekraftig utvikling i nord.

Vi trenger en ny nordområdemelding som ikke bare lister opp innsatsområder, men som også involverer lokale og regionale myndigheter og stimulerer til gode samarbeidsprosesser mellom sentrale samfunnsinstitusjoner, næringsliv og sivilt samfunn til nytenking og til å ta felles ansvar for en sosial, miljømessig og økonomisk bærekraftig utvikling i nord.

Vi trenger en ny nordområdemelding dersom det er viktig for hele Norge – og ikke bare det arktiske Norge - at det bor folk i nord.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse