Ingen plasser bør stå ledige på lærerutdanningene. Vi trenger fortsatt satsing på en desentralisert lærerutdanning som kan sikre kvalifiserte lærere for våre elever, uavhengig av hvor de bor, skriver artikkelforfatterne i Utdanningsforbundet. Foto: Colourbox

Trenger vi lærerutdanning i nord?

Den siste tiden har Nord universitet vært i vinden som aldri før. Vi har tillit til at situasjonen får en positiv ende, og at samfunnsoppdraget ivaretas kontinuerlig. I motsatt fall kan forhastede konklusjoner, basert på urealistiske krav, skape en enda større lærermangel i nord.

Nord universitet med ni studiesteder spredt rundt i Nordland og tidligere Nord-Trøndelag, har en viktig posisjon i norsk høyere utdanning. Fra et barnehage- og skoleståsted er det ivaretakelsen av profesjonsutdanningene som ligger vårt hjerte nærmest. Nord Universitet er en ung organisasjon. Den ble dannet i 2016, gjennom fusjoner mellom Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Nordland. Tross sin unge alder har universitetet dype røtter og en betydningsfull historie. Eksempelvis ble Levanger offentlige lærerskole etablert allerede i 1892, og skolen var en direkte videreføring av Klæbu seminar som ble etablert i 1839. Lærerutdanningen på Nesna feiret sine første 100 år i 2018. At disse studiestedene ble etablert, hadde selvsagt sammenheng med behovet for å utdanne lærere for hele landet. Det samme behovet har vi i dag.

Med jevne mellomrom oppdateres tallene knyttet til lærerbehov fra Statistisk sentralbyrå (SSB). De siste tallene vi har notert, gjengitt i pressemelding fra Kunnskapsdepartementet i november 2018, viser at grunnskolen vil kunne mangle 5800 lærere i 2040. SSB har for første gang tatt høyde for hvor mange ukvalifiserte som må erstattes med kvalifiserte lærere. I tillegg kommer et stort behov for å videreutdanne lærere slik at alle lærere innfrir de nye kompetansekravene i sine undervisningsfag. Det vi altså vet med stor sikkerhet, er at behovet for å utdanne flere lærere, er større enn på lenge.

Barnehagen er en del av barns utdanning. Behovet for barnehagelærere er økende, og dermed blir utdanningen av barnehagelærere viktig for å nå samfunnets mål for god lærerdekning til de yngste i den viktige læringsperioden som barnehagealderen er.

Profesjonsutdanningene har sine kvaliteter og særpreg. God studiekvalitet, nærhet til praksisfeltet, profesjonsorientering, tett oppfølging av studenter er noen av de mest fremtredende. I tillegg uteksamineres kandidater det er skrikende behov for i landsdelen.

Enkelte hevder at høyere utdanning er blitt en arena for symbolpolitikk om kvalitet. Fra Utdanningsforbundet i Nord- og Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark er det viktig å understreke at det ikke er symbolpolitikk vi trenger, men gode tiltak som kan sikre lærerutdanning i halve kongeriket.

Finansiering som sikrer gode, framtidsrettede lærerutdanninger er viktig. I tillegg mener vi at en desentralisert struktur er nødvendig. Vi våger å påstå at uten studiesteder spredt rundt i hele landsdelen hadde lærermangelen i vår del av Norge vært større. 

Vi er bekymret for den situasjonen som beskrives fra Nord universitet. Vårt råd til statsråd for høyere utdanning og forskning, Iselin Nybø, er imidlertid klart: Gi de ansatte ro til å konsentrere seg om forskning og undervisning, og til å ta seg av studentene på gode måter. Å beholde et kompetent og godt kvalifisert personale som leverer relevant forskning og utdanning for sine studenter, for regionen og for fagmiljøer i inn- og utland er avgjørende.

Vi vil hevde at dersom framtidens rekrutteringsbehov innenfor læreryrkene skal imøtekommes i hele landet, må profesjonsutdanningene ved universitetene ha forutsigbare rammevilkår. Lærerutdannerne har en vesentlig rolle i arbeidet med å forme godt kvalifiserte lærere og barnehagelærere. Vi mener nærhet til praksisfeltet fortsatt er nødvendig for å skape mest mulig relevans i undervisningen for studentene. Og vi mener undervisningsdelen i lærerutdannernes arbeid må verdsettes høyere enn i dag, gjennom attraktive lønns- og arbeidsvilkår, slik at universitetene kan sikres nødvendig undervisningskompetanse. At vitenskapelige ansatte i Nord universitet gis tid og ro til å tilfredsstille de krav som stilles fra NOKUT og andre er naturligvis også av stor betydning, slik at studentene også i framtiden vil gi Nord universitet gode tilbakemeldinger og regionen gode lærere og barnehagelærere. På studiebarometeret offentliggjort 12. februar i år, er grunnskolelærerutdanningene ved studiestedene i Levanger og Nesna av studentene rangert helt i norgestoppen.

Ingen plasser bør stå ledige på lærerutdanningene. Vi trenger fortsatt satsing på en desentralisert lærerutdanning som kan sikre kvalifiserte lærere for våre elever, uavhengig av hvor de bor. Regjeringen hevder den har politikken for å rekruttere flere lærere og beholde de lærere som allerede jobber i skolen. Det får tida vise. Vi slår fast at vi trenger satsing på lærerutdanning i nord.

Bjørnar Mjøen, leder Utdanningsforbundet Finnmark

Thomas Nordgård, leder Utdanningsforbundet Troms

Gerd-Inger Simonsen, leder Utdanningsforbundet Nordland

Bjørn Wiik, leder Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag

Hans Lieng, leder Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse