IKKE BEKYMRET: Statens vegvesen mener det er liten grunn til å bekymre seg. De opplyser at Gisundbrua er dimensjonert for 100 års levetid, og den skal ikke ha noen problemer med å tåle dagens trafikkbelastning.

Trengs det ei ny «Salmar-bru» til Senja?

Det er vel og bra å være framsynt, men etableringa til Salmar må ikke komme i veien for de problemene som eksisterer i dag og som må løses først, skriver Torgeir Bråthen.

Finnsnes sentrum er en annen mulig flaskehals, og det gamle prosjektet med tunnel forbi sentrum er igjen blitt aktualisert. En av grunnene til at det ble stilt i bero er at store tiltak som dette betyr bompenger, og er det noe folk absolutt ikke vil ha så er det nettopp bompenger.

Salmar har bestemt seg for å bygge nytt lakseslakteri og prosesseringsanlegg til 675 millioner kroner på Grasmyr på Senja. Dette ble kunngjort i forrige måned, og den planlagte storetableringa blir holdt fram som epokegjørende for regionen generelt, og Senja/Finnsnes spesielt. Før og etter Salmar. 
Et sentralt tema er hva dette vil bety trafikalt. Trengs det nye samferdselsløsninger når laksen fra Salmar skal fraktes ut fra det nye anlegget? Her blir det blant annet stilt spørsmål ved om Gisundbrua fra 1972 tåler en ytterligere økning i trafikken. Seinere tids reparasjoner har gitt fart i spekulasjonene om at brua er for gammel og dårlig til å tåle en økt mengde vogntog. 

Skal vi tro Statens vegvesen er det imidlertid liten grunn til å bekymre seg. Reparasjonene dreier seg om vedlikehold og fugeskift, og vegvesenet har ikke registrert sig som har betydning for bæreevnen. De opplyser at Gisundbrua er dimensjonert for 100 års levetid, og den skal ikke ha noen problemer med å tåle dagens trafikkbelastning. Årsdøgntrafikken (ÅDT) på Gisundbrua er 10.000. Til sammenlikning har Sandnessundbrua til Kvaløya (som er ei liknende bru bygd i 1973) en ÅDT på 17-18.000. Så det synes å være en god del å gå på før brua blir en reell flaskehals.   
Det er også uklart hvor mye trafikk det nye anlegget til Salmar vil føre med seg. Nordlys har bedt om å få et grovt anslag på dette, uten å få noen respons. Men det virker ikke som det blir noen revolusjon med det første iallfall. Salmar har sagt at de bygger et større anlegg enn det de har behov for til å begynne med, og at det i første omgang blir 50-70 arbeidsplasser. Ikke 400-500 slik sammenlikninga med Frøya har gått ut på. Vegvesenet skal ha dialog med kommunen og Salmar om saken, men utfordringene vegvesenet ser for seg begrenser seg i utgangspunktet til veikryssene på hver side av brua, samt gang- og sykkelveiproblematikk. At det skulle være behov for en ny fastlandsforbindelse virker helt i det blå.

Finnsnes sentrum er en annen mulig flaskehals, og det gamle prosjektet med tunnel forbi sentrum er igjen blitt aktualisert. En av grunnene til at det ble stilt i bero er at store tiltak som dette betyr bompenger, og er det noe folk absolutt ikke vil ha så er det nettopp bompenger. Som vi har sett fra Stavanger er dette som å vifte med en rød klut foran en mannevond okse. En annen grunn er at en slik tunnel strengt tatt ikke er nødvendig. Det er selvsagt grenser for hvor trang en flaskehals kan bli før noe må gjøres, men foreløpig er det langt igjen før man kan snakke om noe trafikkaos på Finnsnes – kanskje bortsett fra siste lørdag før jul. 
Vi må også kunne forutsette at Salmar ikke hadde valgt å etablere anlegget sitt på Senja dersom de fryktet at Gisundbrua og/eller Finnsnes sentrum kunne bli flaskehalser som forsinket laksetrailerne deres av betydning. De hadde jo et godt alternativ for etablering på fastlandet, i Sørreisa, hvor det verken er bru eller bysentrum som må passeres for å få transporten fram til E6. Det er vel ikke slik at Salmar tok sjansen på å etablere seg på Grasmyr, og kalkulerte med at da ville det bli gjennomført store og kostbare samferdselsprosjekter?    

Det som imidlertid er behov for å gjøre noe med så snart som mulig, er flaskehalsene på veiene lenger ut på Senja. De veiene hvor Salmars transport ikke skal gå. Rasfarlige, smale, svingete og bratte strekninger som gir dagens fiskeindustri i Senjahopen, Torsken, Gryllefjord og på Husøy store problemer fordi framkommeligheten vinterstid er så usikker. 

Det er en vesentlig forskjell på å bli stående en halv dag i grøfta med en trailer full av fisk, eller en hel dag på grunn av rasstenging, enn å bruke et par minutter ekstra på å sige sakte gjennom sentrum av Finnsnes i «rushtida». 

Problemene ute på Senja er nedfelt i en stor rapport utarbeidet av Sjømatkyngen Senja, med sine 40 bedrifter, og har konkrete forslag til løsninger. Løsninger som ikke dreier seg om kostbare milliardprosjekter, men nøkterne tiltak - som å styrke veiskuldre, få flere møteplasser og rette ut de verste svingene. Det er disse tiltakene som må prioriteres gjennomført, ikke «innlandsproblemene» man ser for seg med etableringa til Salmar fem kilometer fra Gisundbrua. Når trailerne fra yttersida har kommet seg så langt som til Grasmyr, kan sjåførene puste lettet ut. 

Det er vel og bra å være framsynt, men etableringa til Salmar må ikke komme i veien for de problemene som eksisterer i dag og som må løses først. Fokuset må ikke flyttes fra veiene på yttersida, selv om Salmar er en stor og viktig aktør. Salmar vil uansett aldri bli like viktig for Finnsnes, som for eksempel Brødrene Karlsen er for Husøy. 
Der er den lokale fiskeribedriften alfa og omega.  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse