Tromsbanen blir en gevinst for norsk  jernbane, slik som Ofotbanen har vært det  i lang tid. Slik kan vi skape grunnlag for neste trinn –  bane til Fauske og full modernisering av Nordlandsbanen, skriver Einar Sørensen. Foto: Carl Næsje, Fremover

Tromsbanen – eller ingen jernbane i det hele tatt

Brødtekstbilder: 
CargoNets rutekart i Norge og forbindelsen til Sverige. Alt gods, sjømat inkludert tvinges til Oslo for omlasting spesielt til bil for transport til markedene. Nå har CargoNet varslet full nedleggelse av all godstransport fra sommeren av på grunn av de store underskudd bedriften har pådratt seg.
Nå gjelder det å få det politiske Norge til å se at vi i nord har en løsning, mens de i sør er nesten handlingslammet.

Det skulle bare mangle at ikke organisasjonen Sjømat Norge vil støtte jernbaneutbygging i Nord-Norge. Innlegget i Nordnorsk debatt v/adm. dir. Geir Ove Ystmark med flere av lederne som medforfattere  er imidlertid for lite konkret og  mangler forankring i  virkeligheten for norsk jernbane, og dermed også rammen for en  nordnorsk jernbane nord for Fauske.

I slutten av mai måned legger Jernbanedirektoratet (JBD) frem sin lenge etterlengtede «informasjonsinnhenting» om jernbane i Nord-Norge. Den havner rett opp i det kaos som norsk jernbane befinner seg i pr. i dag. Like før påske kunngjorde Norges viktigste aktør for jernbanefrakt, CargoNet (tidl. NSB Gods), at «i løpet av sommeren kan CargoNet bli nødt til å innstille all godstransport på grunn av enorme økonomiske tap over mange år».

Det er ikke en tom trussel. CargoNet med støtte fra LO og Posten varsler i ultimatums form til samferdselsministeren nedleggelser over hele landet. Det betyr  negative ringvirkninger for samfunnsliv, bedrifter og arbeidsplasser. Også for Nord-Norge hvor CargoNet   har varslet nedlegging av terminalen i Bodø. Selskapet sier opp ansatte og leier inn lastebiler for å erstatte tog. Nordlandsbanen over Saltfjellet kan rett og slett stå i fare for å bli stengt for godstransport, fordi det ikke er noe gods å frakte! Hva skal skje med de 60 prosent av alt gods fra Oslo til Nord-Norge spesielt med CargoNet gjennom Sverige til Kiruna/Narvik og sjømattransporten sydover med tog?

Norske politikere vil selvsagt ikke se på en slik utvikling uten å reagere. Fra sentrale ledere er det signalisert dekning av CargoNets underskudd – og sterke avgifter på lastebiler for å tvinge gods over på jernbane. Jeg tror ikke at Sjømat Norge blir sittende stille når avgifter  ved bruk av bil går til himmels, bl.a. for sjømat  fra Nord-Norge.

Men togkaoset  skyldes  ikke pengemangel. Staten pøser inn  milliarder  på jernbane –  til år 2040  over 400 milliarder NOK.  Jernbanesatsningen har imidlertid ikke  fokus  på hverken  sjømattransport eller gods, men passasjerbefordring i det sentrale Østland med Oslo som sentrum pluss  noe rundt de store byene i Sør-Norge. I Norge ellers er jernbanen som i bestefars dager,  nedslitt, elendig vedlikeholdt og  utsatt for klimaskader, ras, utglidninger, mangel på krysningsspor og driftsbrudd.  Det er hovedårsak til godstogets sammenbrudd.

Nordlandsbanen er blant de aller verste strekninger, nærmere bestemt de vel 600 km mellom Steinkjer og Bodø. Sjømat Norge vil oppgradere banen. Jeg tror ikke de vet omfanget av en slik oppgave, som innebærer en helt ny trasé fra Bodø og sørover, utvidelser av 154 tunneler og 225 bruer fordi nye tog krever større bredde enn i dag for å tillate elektrifisering av en strekning som utgjør 16 prosent av Norges totale jernbane pr. i dag. Kostnadene blir deretter.

Og da er vi kun i Trondheim med sjømaten vår. Derfra tvinges vi med den nesten like dårlige Dovrebanen, eller Rørosbanen ned til Alnabru i Oslo for omlasting. 90-95 prosent av sjømaten skal ut i Europa – Oslo er og blir et blindspor. Det ser sjømatnæringen på Vestlandet og på Sørvestlandet klart. De har for lengst valgt bil i stedet for toget.

Sjømatnæringen i Midt-Norge og på Helgeland har lenge sett skriften på veggen. Derfor har Helgeland-kommunene meldt seg inn i den viktige Kysthavn-alliansen med Trøndelag og Nord-Møre, for å utvikle hurtiggående skipsruter med sjømat fra Sør-Nordland, Trøndelag og Møre til det vitale europeiske markedet med start fra Trondheim havn.

Men det spørs om dette er en god nok løsning. Det mest kritiske er transporttid og kvaliteten på sjømat. Det regnes med seilas på opp mot tre døgn fra Midt-Norge til f.eks. Nederland  i uværsutsatte farvann. Det er helt på grensen til å kunne levere kvalitetsfisk i fersk tilstand til markedene i Europa. For Nordre Nordland og Troms er dette utelukket.

Ovenstående betyr selvsagt ikke at vi skal avskrive jernbane. Snarere tvert i mot, fordi uten jernbane vil denne landsdelen gli inn i tilbakegang. Ikke kan klimaforpliktelser innfris, men enda verre er situasjonen for sjømatnæringene, bedriftene og samfunnet som helhet. Økonomisk stagnasjon og tilbakegang er en reell mulighet som følge av transportkaoset.

Heldigvis har vi et alternativ: Tromsbanen fra Tromsø til Narvik og Harstad-Bjerkvik samt Ofotbanen inn på det svenske jernbanenettet, fordi i  Sverige (og i Finland) utvikler jernbanen seg positivt. Svenske godstog ruller med 90 prosent punktlighet og har 20 prosent av markedet, bilene litt over 50 prosent og resten på skip. Selvsagt er det sterk konkurranse mellom bil og tog , men massiv satsning  på infrastruktur, gjør at toget  klarer seg utmerket.

En topp moderne Tromsbane fra Tromsø og Harstad via Narvik til Sverige vil ikke rammes av de norske problemer fra Fauske og sørover. Innen 2030 er Norrbotnia-banen koblet på Botnia-banen, samtidig som høyhastighetslinjer bygges mellom Stockholm-Malmø og Stockholm-Gøteborg. Danskene har gitt grønt lys for Femern-tunnelen fra Rødbyhavn til Puttgarten i Tyskland, som skal stå ferdig i 2028. Dette er den nye snarveien for nordnorsk sjømat til de europeiske spisebord i stedet for å forderves i en unødvendig  lagring på Alnabru  i Oslo. Bare tenk på merverdien dette gir for  nordnorsk sjømat.

Det svenske nettet gir oss enorme fordeler. Ikke bare Finnmark, Troms og Nordre Nordland –  men også sjømatnæringen i Nordland Sør. Tromsbanen bør bli den foretrukne markedskanal ved båt nord til Narvik, omlasting til tog her og så rett ut til markedene.

Tromsbanen blir en gevinst for norsk  jernbane, slik som Ofotbanen har vært det  i lang tid. Slik kan vi skape grunnlag for neste trinn –  bane til Fauske og full modernisering av Nordlandsbanen.

Nå gjelder det å få det politiske Norge til å se at vi i nord har en løsning, mens de i sør er nesten handlingslammet. Gjør vi ikke dette, så er risikoen stor for at jernbanedrømmen havner i arkivet – nok en gang. Denne oppfordring rettes spesielt til Sjømat Norges ledelse. Dere har alt å vinne på å samarbeide med oss som arbeider for Tromsbanen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse