Annonse

Hvor går Tromsø?

Kretsmesterskap i nord er ikke viktig for Tromsø, som istedet må styrke sin posisjon på den nasjonale arena.

Tromsø er vital og våken. Men sett utenfra, med en sterk tilknytning til byen, tror jeg Tromsø kan gjøre mer ut av sitt fantastiske potensial.
Får man mye gratis, blir man bedagelig. Tromsø er Nord-Norges største by, og et kraftsentrum i nord. På grunn av sin størrelse tiltrekker byen seg landsdelens ressurser, i form av kapital og talenter, uten på måtte jobbe hardt for det. Tromsø vinner kretsmesterskapet hver gang. Men kretsmesterskapet er ikke riktig arena for Tromsø. Tromsø skal ta en posisjon på den internasjonale arenaen. Det krever en helt annen holdning og innsats.
 
Vårt århundre preges av raske globale endringer. Finanskrisen viste for alvor hvor tett de nasjonale økonomiene er innvevd i hverandre. Urbanisering og flyktningestrømmer skaper store demografiske endringer. Den teknologiske utviklingen former måten vi lever og arbeider på mer enn noen gang. Disse helt avgjørende trendene har ingen geografiske eller politiske grenser.

Det er byene som opplever og dyrker frem disse globale trendene i størst grad. Hver uke flytter 1,3 millioner mennesker inn til byer over hele verden.  Begrepet ”global by” var en gang forbeholdt storbyer som London, New York og Tokyo, men gjelder i økende grad alle byer.  I løpet av få år vil byene bli viktigere enn nasjoner, som økonomiske dynamoer, teknologiske utviklingslaboratorier, og kulturelle smeltedigler. Også løsningen på klimautfordringene ligger for en stor del i byene.

Byene må være oppmerksom på de store globale trendene, for å forstå sine egne utfordringer og muligheter. De må stå klare til å ta imot global kapital, handel, migrasjon og kulturell utveksling.    

Det foregår en kontinuerlig kamp om kapital og talenter. Stadig flere byer har blitt bevisste på at det er mulig å ta en sterkere posisjon om man legger en plan. Mange tror fortsatt at utfordringen kan løses med bedre innpakning, som om byen var en hvilken som helst vare. Men det har de siste årene grodd frem en økende erkjennelse av at en by er et samfunn – ikke et produkt. Byens DNA dannes og utvikles av de som til en hver tid befinner seg der.

Tromsø har et potensial som mange andre byer bare kan drømme om, et bysamfunn på en breddegrad det knapt finnes menneskelig aktivitet andre steder på kloden. Byen har en spennende historie som fangstby, og utgangspunkt for spektakulære, banebrytende arktiske ekspedisjoner. Byen er kompakt. Det er korte avstander mellom urbane kvaliteter og storslåtte naturopplevelser, og kort vei til makta. Byen spiller også en sentral rolle i nasjonal og internasjonal nordområdeutvikling.

Rollen byen har hatt, både historisk og i nåtid, bygger på en kombinasjon av beliggenhet og kvaliteter. Tromsø har på noen områder fått rollen som arena for andres ambisjoner. Verken Barentsregionen eller nordområdesatsingen er initiativ som har sitt utspring i Nord-Norges største by. Selv om viktige institusjoner i byen, som Universitetet og Polarinstituttet, er viktige aktører, er det mindre tydelig at byens næringsliv er på ballen. Og noen ganger kan man også få inntrykk av at byens politikere heller soler seg i glansen av besøkende nasjonale og internasjonale stjerner, enn å bidra aktivt for å legge premissene for utviklingen. Hederlige unntak finnes selvsagt.

For å svare på spørsmålet i overskriften: Utnytter Tromsø sitt potensiale? Byen er vital og våken. Men sett litt utenfra, med en sterk tilknytning til byen, tror jeg Tromsø kan gjøre mer ut av sitt fantastiske potensial. I EUs Urbact City Logo-program trekkes involvering av befolkning frem som et viktig suksesskriterium for byers posisjoneringsarbeid. En sterk posisjon bygges nedenfra og opp. Et langsiktig arbeid med å involvere byens befolkning, næringsliv og akademia i hvordan Tromsø skal møte globale utfordringer og bli mer attraktiv for investeringer og talenter, vil garantert utløse kraft og energi. I tillegg vil resultatet av prosessen gi byen et mer solid ståsted for nasjonale og internasjonale initiativ.

Det vil igjen åpne for nye muligheter for alle som har internasjonale ambisjoner med utgangspunkt i ”perlen i Hålogaland”.

For det er jo der lista skal ligge for en internasjonal by som Tromsø.

 

(Artikkel er først publisert i Markant, magasinet for Næringsforeningen i Tromsø-regionen)

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse