Annonse
Forholdene for de reisende her ved hurtigbåtkaia i Tromsø har blitt et slags symbol på byens forhold til sitt omland.

Tromsø og de andre

Tromsø behøver ikke klistre alle tenkelige merkelapper på seg selv. Det er forvirrende og viser mangel på raushet overfor landsdelen forøvrig, skriver Nordlys på lederplass.

Lederskikkelser i Tromsø må kommunisere på en måte som viser evne til å bygge lag og dele med andre.

Blant reisende folk har den etter hvert bisarre mangelen på fasiliteter for hurtigbåtpassasjerer i Tromsø, endt opp som et slags bilde på Tromsøs anstrengte forhold til sitt omland. I årevis har folk fra Finnsnes, Skjervøy, Senja og Harstad stått ute og hakket tenner i regn, blåst og tungt snødrev.

Om folket fra andre deler av fylket kaster et blikk til andre siden av Strandtorget, vil de kunne få øye på tromsøværingene, som sitter på sin nyeste kafe og nyter sin latte og cappucino. Det er kanskje utilsiktet at det blir et bilde på byens mangel på raushet og oppmerksomhet når det gjelder regionen rundt storbyen.

Tromsø har en evig trang til å være absolutt alt på en og samme tid. Kanskje gjelder det å skynde seg, slik at andre ikke rekker å ta en rolle? Fokuset for hva byen skal profilere seg som fremstår over tid som mildest talt uklart. Å skape eller videreutvikle en klar identitet er det i allefall ikke.

Tromsø beveger seg i en evig pendel mellom navn som Kunnskapsbyen, Arktisk Hovedstad, Oljebyen, Festivalbyen, Forskningsbyen, Teknologibyen, Marin Hovedstad, Nordlysbyen. Velg selv. Det siste er at ordfører Jarle Aarbakke (Ap) med brask og bram forteller at Tromsø nå også skal samle alle krefter og kjempe for å innta posisjonen som Sjømatbyen i Norge.

Det er ikke så rart dersom dette vekker en viss oppsikt i landsdelen forøvrig. Det er helt sant at Tromsø har forskning knyttet til fisk, Norges Sjømatråd, Råfisklaget og noen hovedkontorer knyttet til næringen. Men den største konsentrasjonen av verdiskapning innenfor hvitfisk og oppdrett i Nord-Norge ligger jo ikke i Tromsø.

Da må vi kanskje til Lofoten eller muligens til Senja og Finnsnes. Spørsmålet er om det ikke bør være noe igjen som andre steder i landsdelen kan profilere seg som? Tromsø nærmer seg nå raskt en milepæl med 75.000 innbyggere. At man også ønsker å markedsføre seg selv som landets Sjømatby nummer en bærer bud om en form for kannibalisme når det gjelder symbolbruk.

Regionen rundt og byen må vokse noenlunde i takt. Da må lederskikkelser i Tromsø kommunisere på en måte som viser evne til å bygge lag og dele med andre.

Tromsø er landsdelenes storby og ubestridte kraftsentrum, og har en enorm kraft og tiltrekning uten å måtte klistre et utall merkelapper på seg selv.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse