IKKE BARE TROMSØ: Vadsø-ordfører Hans-Jacob Bjørnå mener holdningen må være at også de små stedene i nord kan stå for mye verdiskapning.

De mindre «blindtarmene» kan ha mye å by på

Øst-Finnmark, Varanger og Vadsø vil aldri kunne overta og ivareta kompetansefunksjoner som er godt etablerte i Tromsø. Det er ikke dermed sagt at alle kompetansefunksjoner ligger og må ligge i Tromsø.

For noen er det åpenbart helt umulig å se for seg at kompetanse innenfor enkelte områder, sektorer endatil kan være ulikt fordelt og da til fordel for de mindre «blindtarmene».

Varaordfører Jarle Aabakke (Ap) i Tromsø er i et innlegg tydelig på at Tromsø er det eneste alternativet som kan ivareta funksjonene i den nye regionen Troms og Finnmark. Den nye regionen, av Aarbakke betegnet som den Arktiske regionen, vil være i sterk konkurranse med andre regioner og da er det sirkumpolare Tromsø regionens eneste kort og mulighet.

Aarbakke er bokstavelig talt på hjemmebane når det kommer til sammenslåinger med Tromsø som endestasjon. Fra sin lange fartstid på Universitetet i Tromsø (UiT) var han en stor tilhenger av strukturelle endringer. Som rektor var han både pådriver og ansvarlig for innfusjoneringen av Høgskolen i Tromsø (2009) og senere Høgskolen i Finnmark (2013). Det er fullt ut mulig å se for seg at reformatoren, fusjonisten Aarbakke brukte de samme argumentene den gangen som nå: Forsknings- og utdanningsfunksjoner må konsentreres til Tromsø i kampen mot de andre forsknings- og utdanningsregionene.

For oss andre, perifert fra de tunge forsknings- og utdanningsmiljøene i Tromsø, de som har blikket vendt utover, kan det godt virke som om man har lyktes med dette. Kanskje er det også slik at vi fortsatt ser på UiT som vårt universitet og opplever en form for stolthet når forskerne der leverer avgjørende bidrag innenfor ulike samfunnsområder? Spesielt innenfor medisin og UNN. Der oppfattes nok miljøet i Tromsø å være «vårt eget» og vi er ikke lite fornøyd med at man her kan tilby like god- og fremtidsrettet behandling som i andre universitetsbyer. Med et slikt bakteppe er det kanskje ikke rart at medisineren, professoren og rektoren Aarbakke foreskriver samme medisin når det kommer til regionaliseringen av Troms og Finnmark.

Aarbakke vet godt at et ensidig definert sentrum i Tromsø danner grunnlag for sterke sentimentale krefter. Hans strategi er åpenbart å utvikle regionen utelukkende gjennom å utvikle spydspissen Tromsø. Dette oppleves sjeldent like positivt som i tilfellet medisin og UNN. Aarbakkes egne reformer har jo ettertrykkelig vist dette på flere områder. Ytterligere sentralisering av fakultetsstrukturer og en nærmest manglende vilje til å levere desentrale utdanningsløp ute i Arktis illustrerer dette godt. Det er ikke sikkert at dette bekymrer noen i det arktiske Tromsø. For disse kan det kanskje være uvesentlig om den arktiske hovedstaden Tromsø ikke har noe særlig arktisk omland å være hovedstad for.  

En av Aarbakkes meningsfeller, ordføreren i Torsken, Fred Ove Flakstad (Ap), sier til Nordlys 16.11.2017 at regionhovedstaden må ligge så sentralt som mulig med tanke på reisemuligheter. I all sin uvitenhet flåser Flakstad med at det ville tatt ham flere dager å reise til og fra Vadsø. Det er et utspill i samme kategori som Stig Jakobsen, redaktør i iTromsø, leverte på lederplass 20.09.2017 da han beskrev Vadsø som en «blindtarm». Slik nedlatende debatteknikk, eller mangel på folkeskikk, kan man mene mye om men det må åpenbart være et uttrykk for ganske etablerte oppfatninger i og rundt Tromsø. Kanskje er det slik at grensa til «gokk», sett fra Troms, nå sammenfaller med grense mellom øst- og Vest-Finnmark? Kanskje var det slike oppfatninger som dannet grunnlag for – og preget forhandlingsviljen og –evnen til Willy Ørnebakk og hans fylkesråd i møte med Finnmark fylkeskommune? 

Øst-Finnmark, Varanger og Vadsø vil aldri kunne overta og ivareta kompetansefunksjoner som er godt etablerte i Tromsø. Alle ser og forstår at disse på mange områder vil være helt avgjørende for regionens utvikling og vekst. Det er ikke dermed sagt at alle kompetansefunksjoner ligger og må ligge i Tromsø. Aarbakkes ridderlige og Flakstads nedlatende tilnærming til regionaliseringen underbygger nødvendigheten av en funksjonell maktbalanse i den nye regionen. En maktbalanse som ser, anerkjenner og utvikler også de viktige kompetansefunksjonene man har bygd opp i passende distanse fra Tromsø. En maktbalanse som gjør at utvikling blir basert på hele regionens forutsetninger og på den måten danner grunnlag for opplevelser av delaktighet på bekostning av en oppfatning av å bare observere.

Klart det vil være krevende og risikabelt. Klart det kan virke vel idealistisk og til tider kanskje litt naivt. For alt man vet er dette noe helt annet enn det de gjør i andre regioner, men er det ikke slike visjoner og ambisjoner for regional utvikling og vekst vi bør ha? Jeg tror det. Det motsatte, hvor Tromsø skal være strategien, må da være mer risikabelt og mer naivt? Våre fortrinn må da være knyttet til det verdiskapningspotensialet som ligger i de ressursene vi besitter eller har nærhet til?

Nylig hadde jeg igjen gleden av å delta på Vadsøseminaret. Et seminar hvor risikoen for å møte på etablerere, faktiske næringsaktører, praktikere og andre med levebrød utenfor offentlige sektor er usannsynlig stor. Seminaret var i kjernen av hva statsminister Erna Solberg påpeker i en kronikk i VG 05.12 2017; Grønn vekst er avgjørende for vårt velferdssamfunn. Om Flakstad hadde satt av «en uke» av sin dyrebare tid hadde han her kunne få et innblikk i at Varanger faktisk har mange næringsaktører som har- eller er i ferd med å utarbeide sine veikart for en grønnere og mer vekstorientert fremtid. Han hadde også kunne få innblikk i at det i Varanger finnes ressurser og sammenhenger som er ganske formidable mht. fremtidig verdiskapning. Han hadde endatil kunne få oppleve inspirerende eksempler hvordan man tenker og handler mht. regional utvikling hos vår nærmeste regionale nabo Lappland. 

Det er ikke alltid lett å akseptere at vett og forstand ikke alltid klumper seg i hop på bestemte steder. For noen er det åpenbart helt umulig å se for seg at kompetanse innenfor enkelte områder, sektorer endatil kan være ulikt fordelt og da til fordel for de mindre «blindtarmene». Med det som utgangspunkt kan man aldri bygge regioner og heller ikke lykkes i forhandlinger. Jeg frykter at det er det vi opplever nå.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse