Annonse
Foto: Yngve Olsen

Tromsø som Arktisk hovedstad - visjon og innhold

Studentparlamentets leder Ida-Elise Seppola Asplund skriver 20.  januar 2018 i Nordlys om Tromsø som arktisk hovedstad. Hun etterlyser innhold, ikke bare visjoner. Hun etterlyser også konkret studentenes innpass og rolle. Det er en god utfordring. Nordområdesatsingen og Arktisk hovedstad legger grunnlaget for den utviklingen vi skal ha de neste tiår. Derfor inviterer vi studentene og andre inn for å utvikle den.

Studentlederen referer til en undersøkelse blant næringslivet. Jeg har også lest den undersøkelsen, og et slående trekk var at begeistringen for Tromsø som arktisk hovedstad var større jo lengre bort fra Tromsø man var. Er det også tilfelle for studentene?  Nylig hadde vi Arctic Frontiers i byen vår. Arctic Frontiers Student Forum samlet  studenter fra mange arktiske og ikke-arktiske land. Jeg satt selv i et panel som evaluerte presentasjoner fra studentene som i grupper utredet temaet utvikling av arktiske universitetsbyer med vekt på samarbeid mellom universitet, kommunen, næringsliv frivilligheten og urfolk.

Arktisk hovedstad er mer enn en visjon. Det bringer oss bred synlighet på viktige nasjonale og internasjonale arenaer. Det gjør at vi har en naturlig lederrolle i samarbeidet på tvers av landegrensene i Arktis. Det betyr likevel ikke at vi er i mål med arbeidet. Vi som er i den øverste politiske ledelsen bruker mye tid og energi på å skape god erfaringsoverføring mellom de som utvikler arktisk urbanitet. Vi starter også et arbeid for å involvere byen bedre slik at vi kan utnytte potensialet for næringslivet og de som bor her.

Noe av det aller viktigste vi gjør er å bringe denne synligheten ut til den delen av Arktis som ikke sees på samme måte som vi. Sosiale medier i deler av Alaska, Canada og Grønland kokte om kvelden 23. januar i år da bildene av Mohn-prisvinnerne som kommer fra disse urfolksområdene, fløy gjennom eteren. Gjennom Mohnprisen settes forskning fra urfolksperspektivet i Arktis på kartet. Vi trenger å bringe kunnskap og forståelse om det som skjer i Tromsø som Arktisk hovedstad til flere.

Som studentlederen skriver ble  grunnlaget for Tromsø som Arktisk hovedstad lagt for 50 år siden da Stortinget etablerte Universitetet i Tromsø. Siden 1972 har Tromsø blitt kraftig forsterket som en kompetanseby.  Særlig spisset er kunnskapen om Arktis og Antarktis i vår by. Fusjonene med høgskolene i Tromsø, Finnmark, Harstad og Narvik gjorde universitetet til UiT Norges arktiske universitet og Norges tredje største. Studentlederen skriver om UiO og UiB som gigantene i Norge,  i noen sammenhenger er det presist, men på egne vegne bør vi være stolt over at vi har fått til et samarbeid i Nord-Norge som gjør at vi er større enn UiB i studenter og størst på internasjonale publikasjoner om Arktis . Det eneste felt for øvrig der Norge er på forskningspallen, bare forbigått av USA og Canada.

Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre var sentral i å etablere nordområdestrategien for Norge. Han brukte aktivt kunnskapsmiljøene i Tromsø for å etablere nasjonens nordområdestrategi. En strategi Støre fulgte og brukte aktivt da Norge hadde formannskapet i Arktisk råd. Da satte han skikkelig Tromsø på det internasjonale kartet og fikk med seg USAs utenriksminister Hillary Clinton i å overtale de andre seks medlemslandene til et vedtak om at Tromsø skulle være vertsby for Arktisk råds permanente sekretariat.  Begrunnelsen var at vi er en høykompetanseby på arktiske spørsmål. Året etter, i juni 201, kom de to til Tromsø. Her kalte USAs utenriksministrene Tromsø for The Arctic Capital. Dette er på mange måter en visjon som studentlederen sier, men visjonen bygger på kunnskap som er bygd opp over mer enn tusen år med bærekraftig liv i nord - og kraftig modernisert og forsterket de siste 50 år. Det er vår forpliktelse å videreutvikle denne kunnskapen, og derfor jobber vi aktivt med hva det vil si å være arktisk hovedstad.

Skal vi lykkes må samspillet mellom Tromsø og nasjonale myndigheter fortsette. Vi ser det fungerer på Arctic Frontiers, der regjeringen stiller opp.  Kommunestyret har nå omsluttet visjonen og vi samarbeider med Troms fylkeskommune som har bevilget 4,5 millioner kroner til et prosjekt der vi blir en spydspiss for synliggjøring av de arktiske byene. Kommunens prosjekt har fire tema: involvering, profilering , næringsutvikling og Arctic smart city (attraktivitet og urbanitet).

Formannskapet er nylig orientert gjennom en fyldig presentasjon av målsetting og aktiviteter i Arktisk hovedstad. Våren 2018 vil det bli arrangert to åpne innspillsmøter der alle kan gi sitt bidrag. Dessuten har jo studentene  to samarbeidsorganer med Tromsø kommune, et eget som er nyopprettet og et felles med universitetet. Dette er også gode arenaer for å fylle Arktisk hovedstad med innhold.

Jeg ser frem til at studentene kommer med mange og gode innspill.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse