I KOMMUNESTYRET: De lytter til politikerne som vedtar at de må bytte skole. Ungene har ingen skyld i at Sommerlyst skole ble bygd alt for liten. Men det er de som må ta konsekvensene av fadesen. Foto: Inger Præsteng Thuen

Tromsø, den barnefiendtlige byen

Mens kommunen er opptatt av å bygge flotte, brede, tofelts sykkelveier for de få prosentene av voksne innbyggere som sykler til jobben, går og sykler ungene våre langs skoleveier som har vært trafikkfarlige i årevis.

Vi lærer barna om bærekraft, klima og forurensing for å få dem til å bli miljøbevisste samfunnsborgere, og forteller dem at alt som er kortreist er bra. Det gjelder bare ikke skolegangen.

Tromsø er ingen barnevennlig by. Mens kommunen er opptatt av å bygge flotte, brede, tofelts sykkelveier for de få prosentene av voksne innbyggere som sykler til jobben, går og sykler ungene våre langs skoleveier som har vært trafikkfarlige i årevis.

Nå får vi egne sykkelfiler over hele øya. På langs og tvers. Helt ny trasé med dobbeltspor opp Kirkegårdsveien, derfra videre til Elverhøy, over Bymyra (hvor det faktisk går en parallell vei fra før) til Langnesbakken og Workinnmarka. Det blir flott, det.

 Men er den nye sykkeltraséen kommet fordi dette var farlige skoleveier? Langt ifra. Den er løsningen for at voksne skal få det bedre og tryggere slik at de inspireres til å sykle til jobben. Voksne må nemlig lokkes med skikkelig tilrettelagte forhold for å hæres å bruke kroppen. Og det koster penger, mange penger å få voksne til å bruke bilen mindre. Men det er viktig for miljøet, så det tar vi oss råd til.

Skoleungene derimot, som aller helst vil gå eller sykle til jobben sin, de kan fraktes i buss. Hit og dit, trolig i årevis, skal vi dømme etter manglende planer om investeringer i skolebygg. For det har vi ikke råd til. Setter vi dette opp mot fortettingspolitikken og tempoet i boligbyggingen på øya, kan forsendelser av elever til skoler som til enhver tid måtte ha ledig kapasitet, bli et kjennetegn ved miljøbyen Tromsø.

For kommunen kan ikke betale millioner for brakkerigger og alternative løsninger ved enkelte skoler når det står klasserom tomme andre steder. Det var omkvedet da kommunestyret behandlet skolestrukturen i forrige uke. Politikerne besluttet å transportere elever fra Prestvannet og Gyllenborg med buss til ungdomsskolen på Grønnåsen, der det for tiden er ledige seter. Regnestykket er til å forstå, men hvorfor kommer situasjonen på kommunen som julaften på kjerringa?

Det burde være enkelt å beregne behovet for skoleplasser når den samme kommunen gir tillatelse til storstilt boligutbygging og fortetting på øya. Familier som etablerer seg i de nye boligkompleksene har også unger. Hvor skal disse gå på skole i framtida?

 Det kan jo hende at de kommunale etater har sett i glasskula og funnet ut at her blir det problemer. Og at et av de største er manglende vilje til å investere i skolebygg.  

Hvilke signaler sender vi til den oppvoksende slekt med denne politikken? Vi lærer dem om bærekraft, klima og forurensing for å få dem til å bli miljøbevisste samfunnsborgere, og forteller dem at alt som er kortreist er bra. Det gjelder bare ikke skolegangen.

Tromsø kommune er i en heldig situasjon, sammenlignet med andre kommuner i fylket. Befolkningen her er relativt ung, og den såkalte forgubbingen lav. Nesten en fjerdedel av befolkningen er mellom 25 og 39 år, altså i den alderen der man stifter familie og får barn, og bidrar til livskraftige lokalsamfunn.

Men ser man framover i tid: hvor attraktivt vil det være å bosette seg i en kommune hvor både politikere og planleggere synes å mangle perspektiver og interesse for vilkårene til de som en dag skal ta over?

Ungene har ingen skyld i at Sommerlyst skole ble bygd alt for liten. Men det er de som må ta konsekvensene av fadesen. Og angående farlige skoleveier: en kritisk pappa skriver i en e-post til meg at det kanskje er på tide med en plan som skisserer løsninger angående de farlige veiene?

God idé. Det er bare en hake ved den, og det er at det kommer trolig til å ta tid, veldig lang tid. Det er over 40 år siden det ble påpekt at nederste del av Langnesbakken er livsfarlig, med masse trafikk og knapt nok en veiskulder å balansere på for små føtter.

Likevel har ingen ting skjedd. Men nå, nå kommer jo sykkelstiene, pakkeløsningene for de voksne, så kanskje?

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse