Jeg mener at tanken om én region er god, men tror også at tiden enda ikke er moden. I mellomtiden mener jeg at denne regionens største by har en jobb å gjøre med imaget. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

Tromsø: byen uten venner i Nord-Norge?

Diskusjonene om Nord-Norge som én region, handler ikke nødvendigvis om fornuft. Her er det et hav av følelser ute og går. Svært mange av dem er basert på dårlige erfaringer. Og så går det en rød tråd gjennom debatten: frykten for Tromsø. Er den reell?

Hva så med Tromsø da? Som mulig regionsenter, utmerker byen seg ved å bry seg om regionen?

Region Nord-Norge. Smak på begrepet. Til tross for at 75 prosent av innbyggerne i Nordland, Troms og Finnmark mener at nordnorsk identitet er viktig, ja til og med svært viktig, vil vi ikke gjøre som trønderne eller rogalendingene, hordalendingene og sogningene: slå fylkene sammen til én region.

I Nordland er det særlig bodøværingene som reiser bust så snart spørsmålet om én region kommer opp. Der vil de gjerne ha to: Nordland for seg, og et sammenslått Troms og Finnmark. Og så kan man diskutere hvor regionsgrensa skal gå. For det er på ingen måte gitt at den skal følge dagens fylkesgrense mellom Nordland og Troms. Går vi helt nord i landsdelen, er motstanden mot én region sterkest i Finnmark. Det viser meningsmålingen Nordlys publiserte i forrige uke.

Det er mange gode argumenter for å slå sammen de nordnorske fylkene til én region. Realitetene er at når region Trøndelag, Vestlandet og andre fylkesfusjoner er gjennomført, vil de være mektige  politiske enheter, med stor innflytelse. Kjøttvekta teller, ingen tvil om det.

Region Vestlandet med sine 1,2 millioner innbyggere, sin viktige industri (nei, oljealderen er ikke over enda), og tyngdepunktene Stavanger og Bergen, vil få enda større nasjonal påvirkningskraft. Lilleputtregioner skal få slite i konkurransen.

Men diskusjonene om Nord-Norge som én region, handler ikke nødvendigvis om fornuft. Her er det et hav av følelser ute og går. Svært mange av dem er basert på dårlige erfaringer. Og så går det en rød tråd gjennom debatten: frykten for Tromsø.

Er den reell?

For å forstå bodøværingenes motstand i dag, kan det være en grei øvelse å ta en aldri så liten titt på den nære historien.  På midten av nittitallet prøvde Sparebanken Nord-Norge, med hovedkontor i Tromsø, å kjøpe opp Nordlandsbanken i Bodø. Det ble mildt sagt ikke godt mottatt, og forsøket mislyktes. Noen år seinere sto slaget om hurtigruta, da også mellom sterke næringslivskrefter i Bodø, Narvik og Tromsø. Hurtigrutefeiden skapte dype sår og dyp mistillit  mellom aktørene. Ikke lenge etter var Troms Kraft på oppkjøpsrunde i Nordland, det fikk en alt annet enn hjertelig velkomst.

Universitetet og høgskolene har også vært rene kamparenaer, hvor redselen for å bli “slukt” av storebror Tromsø har vært betydelig. Etablering av eget universitet i Bodø ble motarbeidet fra Tromsø, hvor mange mente at det burde være ett universitet i Nord-Norge, noe som i og for seg ville vært en opplagt løsning, vel og merke hvis ikke forhistoriene hadde vært som de er.

I Narvik ble stemningen opphisset, da det ble klart at Høgskolen skulle tvangssammenslås med UiT. Igjen stolte man ikke på storebror 25 mil lenger nord, ikke minst på grunn av at høgskolemiljøet mente seg ført bak lyset i konkurransen om Arktisk Senter. Her ble Tromsø vinneren, etter at forutsetningene for senteret ble endret og skreddersydd underveis.

Det største sviket for bodøværingene er imidlertid det som skjedde for bare fire år siden, da flystasjonen, med masse arbeidsplasser og ringvirkninger, ble vedtatt flyttet fra Bodø og ut av landsdelen. Det politiske Nord-Norge, med fylkespartiene i Ap i spissen, var helt enige om å gå for Bodø som ny jagerflybase. Som lyn fra klar himmel snudde plutselig Troms. Ved å gå inn for Evenes, som reelt sett aldri var noe alternativ, sto Nord-Norge splittet. Dermed var det fritt fram for trønderne og Ørlandet, mens Troms fikk forhandlet seg fram til en framskutt base på Evenes. Den skal bestå av 2 - to - fly. De resterende skal lette fra Trøndelag, de har en rekkevidde som gjør at de så vidt når nordøstspissen av Finnmark, og det kan bli vanskelig med avskjæringer av fremmede fly, for eksempel. Nå skal det sies at Tromsø kommunestyre støttet Bodø, og gikk dermed imot fylkets vedtak.

Finnmarkingene er som sagt sterke motstandere av regiontanken. Med sin helt spesielle historie med nedbrenning og gjenoppbygging er identiteten til fylket sterk. Norske myndigheter forsøkte å regulere tilstrømningen nordover etter krigens slutt. Men man regulerer ikke en finnmarking. De dro tilbake dit de kom fra, på tross av at myndighetene hadde pekt ut hvor i fylket det skulle satses på gjenoppbygging.

De sterke følelsene for fylket fikk NRK erfare, da man valgte å slå sammen distriktskontorene i Finnmark og Tromsø. Den beslutningen måtte statskanalen gå tilbake på etter sterkt press.

Hva så med Tromsø da? Som mulig regionsenter, utmerker byen seg ved å bry seg om regionen?

Ett eksempel: Regjeringen legger opp til dramatiske endringer når det gjelder forsvaret av befolkning og verdier i landsdelen, med store konsekvenser for blant andre kommunene Målselv og Bardu bare noen mil unna. Jeg har ikke registrert en eneste protest mot dette fra det sittende regimet i rådhuset i Grønnegata.

Vi skal ikke la historiske uenigheter legge premissene for regiondebatten. Men vi må lære av historien, og forstå andres ståsted. Bare sånn kan vi unngå flere ødeleggende feider i landsdelen. Jeg mener at tanken om én region er god, men tror også at tiden enda ikke er moden. I mellomtiden mener jeg at denne regionens største by har en jobb å gjøre med imaget.

Begrepet Nord-Norge ble lansert av komponist Ole Olsen fra Hammerfest i 1894. Det skjedde i “Nordlændingernes Forening”, hvor også Elias Blix og Ole Tobias Olsen (Nordlandsbanens far) øvde innflytelse. Foreningen skulle jobbe for landsdelens beste, økonomisk, sosialt og kulturelt. Som samlende symbol hadde de Petter Dass.

Dersom vi kan få en regionaliseringsdebatt hvor vi erkjenner hverandres ståsted og legitimiteten i det å være uenige, er det bare en ting å si:  

Vær hilset!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse