Jeg er ikke samisk. Likevel ser jeg gjerne gateskilt, stedsnavn i Tromsø både på norsk, samisk og kvensk. Tromsø er – og har alltid vært – en flerkulturell by, skriver Gidsken Halland. Foto: Yngve Olsen

Tromsø - en flerkulturell by

Bodil Ridderseth Larsen (H)  har skrevet et debattinnlegg om bruk av samiske stedsnavn.

Hadde din protest mot slike skilt gått på det økonomiske – kostnadene i forbindelse med produksjon og innkjøp av slike skilt – så kunne jeg til en viss grad forstått dette.  Men nei, her står det klart og tydelig:  «Tromsø har aldri vært en samisk by» og i tillegg «Det er ikke dokumentert at samene var her først».

La oss ta den siste påstanden først: Hvem var her først? Nei, samene som etnisk gruppe var her neppe først, men det var heller ikke «nordmennene».  Sannheten er at vi vet veldig lite om etnisiteten og språket til de første som bosatte seg i nærområdet, enten vi snakker om Tønsnes eller Tromsøya.  Vi kan selvfølgelig be de meget lærde på UIT ta en diskusjon om hvilket språk som kom først,  Ursamisk (ural-altaisk) eller  Urnordisk (indo-europeisk).   Det vi vet med sikkerhet er at begge folkegruppene har levd ved siden av hverandre lenge – og sannsynligvis samarbeidet på mange måter.  Norsk har plukket ord fra samisk og samisk har plukket ord fra norsk.

Når det gjelder den tidlige bosettingen på Tromsøya så har vi mangelfulle kunnskaper fra de forskjellige tidsperiodene.  Det er steinalderfunn, men relativt lite jernalderfunn.  Det har vært en gårdshaug nederst i Kirkeparken, men det ble dessverre gjort svært få undersøkelser i den forbindelse under siste graving i området.  En gårdshaug er stort sett knyttet til norrøn bosetting.

Arkeologiske utgravinger i  Stor-Tromsø  har elementer som kan tolkes i flere retninger (eks. Tisnes,  Hillesøy).  Ottars beretninger i Wessex  tyder på nært samarbeid med samer.  De tre som ble dømt under hekseprosessene i Mai 1609 i Tromsø, var samiske.  Det har vært en stor gamme på Fagereng.

Både Colban og Skanckes tegninger/ akvareller  (ca 1805) viser helt klart samiske gammer sør  ved Strandskillet og  nord i Hansjordnesbukta.  Qvigstad har notert en mengde samiske navn brukt i Tromsø.  Det finnes mange litterære henvisninger til møter i Tromsø knyttet opp mot det samiske.

Til slutt, for ordens skyld, nei, jeg er ikke samisk.  Likevel ser jeg gjerne gateskilt, stedsnavn i Tromsø både på norsk, samisk og kvensk.  Tromsø er – og har alltid vært – en flerkulturell by.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse