Er Tromsø en raus storebror eller grådig stemor?

Er Tromsø en raus storebror eller grådig stemor?

Det kan heller ikke være slik at en hver viktig etablering i nord gjøres i Tromsø, fordi de er størst. Da vil man på sikt knekke alle byer i nord, skriver Anders Horne.

Vi er spente på fortsettelsen. Og om Tromsømiljøet tør å være såpass visjonært at de tar flere med seg på oppturen.

Det skal trolig brukes en milliard på et islaboratorium i regi av Universitetet i Tromsø. Dermed åpner det seg opp en skikkelig syretest for tromsøværingene. De har sjarmert ledelsen ved Høgskolen i Narvik såpass heftig at et overveldende flertall har valgt å stemme på en fusjon nordover, fremfor innenfor det lille universitetet i Bodø. Åpenbart fordi narvikingene har blitt skissert en rolle i førersetet som teknologihovedstad i landsdelen. Det er her det teknologiske fakultetet skal ledes fra. Det er her mulighetene for å utføre samfunnsoppdraget er størst.

Gjør Høgskolen ting rett kan dette bety uante muligheter for Narvik. Med universitetsstatus og hjelp av Tromsøs stadig voksende nettverk kan skolen gå inn i en periode med kraftig vekst. Og forhåpentligvis økt kommersialisering av all kompetansen man sitter på. Det finnes også et motsatt scenario, Et scenario vi har sett før. Bodø og Tromsø konkurrerer nemlig ikke bare med hverandre om å være den ledende byen i nord. De konkurrerer også mot Trondheim, Bergen og Stavanger om nasjonale posisjoner. De skal tekkes de klokeste hodene. De skal ha marked for det beste kulturlivet. De skal ha. De skal ha. De skal ha.

Et tipptopp teknologimiljø - med kaldtklimaforskning i verdensklasse? Ja, takk, hviskes det nok allerede i korridorene i det nye teknologibygget i Tromsø. Eller sagt med andre ord: En utradering av det viktigste kompetansemiljøet hos lillebror Narvik. Nå går altså Universitetet i Tromsø svanger med en plan om å bygge en islab. Og dette er ikke småtteri. Det antydes en investering på opp mot milliarden. Næringsliv, SINTEF og NTNU skal alle være med på prosjektet.

Tidligere har rektor Anne Husebekk pekt på en tomt i Tromsø. Etter den kommende fusjonen er hun mer vag - og mener at det er «relevant å drømme om en slik etablering i Narvik». Det bør være mer enn en drøm. Det bør være et direkte krav at UiT innstiller på en slik etablering i Narvik. Her er miljøet fra før. Her er det plass. Og her er det behov. Og nei. Narvik skal ikke sutre seg til dette. «Fordi det er vår tur». Slik fungerer ikke næringslivet. Og slik fungerer ikke verken NTNU eller SINTEF. Men det kan heller ikke være slik at en hver viktig etablering i nord gjøres i Tromsø, fordi de er størst. Da vil man på sikt knekke alle byer i nord. Og Nord-Norge trenger flere sterke og dynamiske bysentre. I Harstad. I Alta, I Rana, I Kirkenes. I Hammerfest. På Mo. Og i Narvik. Unge familier vil bo nær bysentra.

Men alle vil ikke til Bodø eller Tromsø. Da er alternativet at man forlater landsdelen - hvis ikke de andre byene har spennende arbeidsplasser. Og nettopp derfor trenger man et helhjertet Universitet i ryggen. Og man trenger selvsagt et helhjertet lokalt næringsliv i Narvik og en positivt innstilt kommune. Oppsiden for Tromsø? Den er større enn man aner. I dag regjerer byen på mange måter som en «alenehovedstad » i nord. Men hvis byen er flinkere til å støtte opp om oljevirksomhet i Harstad og teknokompetanse i Narvik, sitter plutselig en heiagjeng i sør. Og en langt større kraft både politisk og næringsmessig.

Vi er spente på fortsettelsen. Og om Tromsømiljøet tør å være såpass visjonært at de tar flere med seg på oppturen.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse