Annonse
STYGT: Falleferdige rønner og triste bakgårder fra gamle dager er kanskje ikke det verste. Artikkelforfatteren mener Tromsø kommune har en politikk hvor det gjelder å godkjenne alle nye byggesøknader,uten hensyn til etiske standarder. Han kritiserer også mangel på vedlikehold. Illustrasjonsfoto: Yngve Olsen Sæbbe

Tromsø forslummes – kommunen leder an

Det er skremmende å gå rundt og se hvilke byggeprosjekter kommunen har samtykket i, skriver Jørn Bjørnhaug.

Det har lenge vært åpenbart at Tromsø kommune mangler en overordnet, gjennomtenkt generalplan som kartlegger og utreder utbyggingsområder, plassering av industri og boliger, fremskriver trafikkutvikling og påpeker problemer og løsninger, utreder kommunens ideer og muligheter for en harmonisk, estetisk og effektiv utvikling av byrommet. 

I mellomtiden krangler man om alt som har med trafikk å gjøre og lanserer den ene løsningen etter den andre – og endrer standpunkt.  Det gror opp uskjønne og feilplasserte bygg overalt; i Mellomveien v/Elisabethsenteret, ved HT, Storgatbakken, m.fl.  Hus som på grotesk vis kliner seg opp til naboene, stenger utsikt og i stor grad forurenser omgivelsene. Det virker som kommunen ikke har noen annen politikk enn å godkjenne alle byggesøknader uavhengig av om de medvirker til forslumming.  Det er skremmende å gå rundt og se hvilke byggeprosjekter kommunen har samtykket i.  Det dreier seg ikke bare om å få redusert utsikt.  Det dreier seg om å få klint nye bygg inntil veggen.  Bygg som knapt har uteareal (her er det offentlige krav som kommunen åpenbart tøyer in absurdum).  Hus som kommer så nært naboen at de representerer en brannfare, ødelegger utemiljøet og påfører naboer støy, bryter med områdets byggeskikk, skaper adkomstproblemer, og påfører nærliggende eiendommer ubehageligheter i form av manglende snødeponi, redusert avrenning, etc.

Samtidig utføres det knapt vedlikeholdsarbeid i sentrum.  Folk går på trynet og slår seg til blods i Storgata der skiferplatene ligger løse. Det lengste man strekker seg til er å fjerne dem og fylle asfalt i hullet. Vakkert?  Om det er elendig logistikk eller elendig kontrakts-forhandling vites ikke, men man kan konstatere at arbeidet i Storgatbakken sto stille i månedsvis. Så ble grøfta fylt igjen for å bli gravd opp senere.  I Kirkegårdsveien har man satt i gang et arbeide som visstnok skal gi oss en sykkelsti.  Her står arbeidet stille mens veien står innsnevret og midlertidige sperringer står igjen.

Tromsø er den dårligst merkede byen i Norge.  Det finnes nesten ikke gateskilt og husnummer.  Det egenartede kjøremønsteret i byen er så å si uten merking.  Det som finnes er malt på asfalten i juli/august og borte i oktober; ingen overhengende skilt er å se i sentrum. 

Vi har den gyselige undergangen ved skolen i Kirkegårdsveien i friskt minne.  I Vestregata bak NAV-bygget og langs Stakkevollveien har kommunen stående betongklosser som neppe har noen funksjon lengre og i alle fall er sterkt skjemmende.  Den lappingen med asfalt som av og til foregår, er ikke bare uprofesjonelt utført (vannansamlinger, sluker som høyeste punkt, ingen avrenning), de er av og til farlige, særlig for syklister (i ”sykkelbyen”).  I krysset Storgata - Bispegata har trafikklysene stått uten solskjerming i to år etter hærverk.  Brannhydranten var påkjørt og knust og ble stående like lenge uten å bli utbedret.  Forfall og manglende vedlikehold hele veien.  Men badeland skal kommunen ha, selv om det blir dyrt og må subsidieres som alle andre badeland i Norge unntatt ett.

Eneste lyspunkt er den beplantingen kommunens gartnere foretar om våren/sommeren – selv om den av og til kommer litt sent.

En del borgere, som Morten Skandfer, Lars Eckroll, Ron Røstad, Gunnar Thraning, og Tom Strøm, m.fl. er blant de som har engasjert seg og kommet med diverse innspill til utviklingen av Tromsø.  Det virker imidlertid som kommunen er immun mot velbegrunnede forslag.  Man krever åpenbart å få ødelegge byen i fred og ro.  Det er trist å registrere forfallet, for Tromsø er en hyggelig by.  Det skyldes ikke kommunens anstrengelser, men kulturlivet, utelivet og de hyggelige menneskene som tross alt bor her – fortsatt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse