Annonse
FINNMARK VIL VÆRE ALENE: Lise Svenning (H), Trine Noodt (V) og Jo Inge Hesjevik (H), i samtale med Remi Strand (Ap), Tarjei Jensen Bech (Ap) og fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) under et fylkestingsmøte i Finnmark tidligere i år. Foto: Alf Helge Jensen/ iFinnmark

Tromsø har ikke råd til å sitte stille og se på kaoset i storfylket

Det nye fylket Troms og Finnmark ser ut til å bli preget av mangel på politisk lederskap. Etterhvert som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har latt seg drive fra skanse til skanse av en liten gruppe aktivister i Øst-Finnmark, har sjansene for at fylket skal gå i oppløsning økt betraktelig.

Sp og Ap har nå forpliktet seg til å reversere sammenslåingen, og dersom dette ikke blir gjennomført i samarbeid med en ny regjering etter en eventuell valgseier i 2021, vil partiene miste enhver troverdighet. Realpolitisk er det nå et faktum at Troms og Finnmark vil få en levetid på høyst fire år.

Det virker fornuftig og logisk å ta hensyn til dette når organisasjonen skal rigges. Dersom man legger til rette for to parallelle administrasjoner, vil det jo være mulig å begrense kostnadene ved en oppheving. Å forsøke å integrere en felles organisasjon, fremstår som bortkastet energi.

Slik situasjonen er, burde prosessen med sammenslåing vært stanset, ikke minst av hensyn til de ansatte som blir utsatt for store påkjenninger. Det vil være vanskelig å bygge samhandling i en organisasjon som skal avvikles om få år. Dette vet medarbeiderne, og det påvirker selvsagt motivasjonen.

Men å stanse prosessen med sammenslåing kommer ikke på tale fra dagens regjering, og dermed har Ap og Sp malt seg selv opp i et hjørne. De skal nå styre en fylkeskommune som om tre måneder får felles budsjett gjennom overføringer fra kommunaldepartementet.  Det blir en krevende periode i et fylkesting posisjonen ikke har noe eierskap til, og der fokuset utelukkende vil være å tilrettelegge for reversering.

Sannsynligvis vil all samfunnsutvikling, næringspolitikk og store investeringer måtte bli satt på vent. Først fram til 2021, og deretter i to nye år, før tvangsekteskapet formelt kan avvikles 1.januar 2024. Og det er ingen overdrivelse å antyde at Regjeringen vil være lite lysten til å overføre nye oppgaver til et ektepar som har skrevet ut skilsmissepapirene. Eventuelle nye funksjoner vil gå til de andre fylkene, ikke til Troms og Finnmark.

I kaoset som har oppstått, er det naturlig at storbyen Tromsø ivaretar sine egne interesser. Tromsø konkurrerer på en nasjonal og internasjonal arena, og har påtatt seg viktige oppgaver på vegne av nasjonen. Tromsø har ikke råd til å sitte stille i en situasjon der det politiske nivået i Troms og Finnmark vil være preget av handlingslammelse.

Å ta dette inn over seg, blir en viktig oppgave for det politiske flertallet som skal styre byen. Tromsø vil nokså sikkert sørge for å få overført kollektivtransport fra fylkeskommunen, slik regionalmeldingen åpner for. I tillegg vil få bli overrasket dersom Tromsø også søker Regjeringen om å overta både tannhelse og videregående skoler.  Dette kan gjøres med hjemmel i forsøksloven.

Dette vil selvfølgelig være en betydelig svekkelse av fylkeskommunen dersom Tromsø går sine egne veier, men det er en logisk konsekvens av en på alle måter mislykket fylkessammenslåing.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse