Annonse
Nedgangstid og stengte turistbutikker i Tromsø. Utsiktene er dystre for den store og viktige reiselivsnæringa i byen. Nå må det trolig ei skikkelig krise til før Tromsø skjønner alvoret. Som bodøværingene gjorde for ti år siden. I dag er Bodø oppe og går så det holder. Foto: Torgrim Rath Olsen og Mats Torbergsen, NTB

Tromsø i bakevja

For Tromsøs del kjennes det nå som vi ligger litt i bakevja, dessverre. Næringspolitisk har vi tapt mye troverdighet. Nå må det trolig ei skikkelig krise til før også vi skjønner alvoret og tar tak. Slik de gjorde i Bodø for 10 år siden.

Brødtekstbilder: 
Om kort tid kan vi komme til å oppleve konkursras både i reiselivet og i andre bransjer som tjener penger på turistene.

Utsiktene for Tromsø er dystre det kommende året. Pandemien har lagt ei viktig næring i byen så godt som død. Vinteren har tidligere vært gullsesong for reiselivet. Kommende vinter vil det verken være asiater eller amerikanere, viktige turistgrupper, å se i byen.

Konferansemarkedet ligger brakk, det er tynt med folk om man går gjennom sentrum en tidlig kveld midt i uka. Om kort tid kan vi komme til å oppleve konkursras både i reiselivet og i andre bransjer som tjener penger på turistene. Det vil få store konsekvenser.

For kommunen, som mister viktige skatteinntekter, kan det bli skikkelig tøft. Forpliktelsene forsvinner jo ikke selv om deler av inntektene gjør det. Er Tromsø forberedt på en sånn situasjon?

Svaret er dessverre nei.

De siste 50 årene har veldig mye kommet av seg selv til Tromsø. Staten har vært usedvanlig generøs mot byen. Oppbyggingen av universitets og forskningsmiljøet har vært en suksess. Kan det også ha blitt ei sovepute? Er Tromsø blitt, som Høyres Erlend Bøe skrev for litt siden, som ei doven katt, som er vant til å få matskåla fylt?

Med unntak av Norsk Polarinstitutt, har Tromsø ikke trengt å føre seige, årelange kamper for å få nye bygg og funksjoner fra det offentlige. Der andre kommuner har vært nødt til å jobbe hardt for å bli tilgodesett, har Tromsø fått. Pengene har kommet av seg selv, og vi er blitt vant til det.

Så bortskjemte er vi blitt at vi har fått politikere som like godt ber private investorer om å «ryke og reise», dersom de ønsker å investere i vekst og utvikling her. Som ber de som vil skape noe om å ta med seg milliardene og pelle seg vekk, og kanskje komme tilbake om noen år..

Tilfellet Arctic Center har blitt symptomatisk for kommunen. Det dreier seg ikke bare om et skianlegg. Det handler i bunn og grunn om holdninger til framtidig utvikling og vekst i Nord-Norges største by.

Mange i Tromsø Arbeiderparti liker ikke folk med penger. De mener at folk som vil investere millioner er utdaterte i hodene sine når de vil bygge noe. De mener for eksempel at skibakker og anlegg ikke er noe å satse på fordi det er gammeldags. Ergo må millioner av mellom-europeere være på villspor når de valfarter til skidestinasjoner i Alpene år etter år, og bidrar til velstand og arbeidsplasser. Også her nord fins det slike raringer. De drar gjerne til Levi i Finland. På villspor de også, antakelig.

Så hva skal vi leve av i Tromsø når oljepengene ebber ut og staten blir vesentlig mindre raus med penger til det offentlige?

Noen ser ut til å håpe og tro på at det skal dukke opp noe nytt, noe vi foreløpig ikke helt vet hva er. I enkelte kretser er smått og heimelaga særlig populært. Småskala turisme, for eksempel, betraktes som en nyvinning. Det er reiseliv med lite volum, som igjen gir lite penger i kassen, men det passer visst bra. Småskala har framtiden for seg, heter det.

Det er ingen grunn til å håpe på det. For det er nettopp der vi er nå. Småskala. Og det er virkelig smått: Mange arbeidstakere i reiselivet og utebransjen er permittert. Flere har allerede mistet jobben, og gjennom vinteren vil arbeidsledigheten trolig bli enda høyere. Mange må forlate Tromsø om det dukker opp jobbtilbud andre steder.

Ironisk nok gikk debatten i Tromsø Ap i går samtidig som Bodø-Glimt briljerte på fotballbanen mot Milan i Italia. Bodø gikk inn i ei krise for om lag ti år siden da hovedflystasjonen ble vedtatt nedlagt, og identiteten som forsvarsbyen i nord plutselig forsvant. Over 3000 mennesker i byen ble direkte berørt av nedleggingen.

 Bodøværingene har siden jobbet hardt, satset mye, og trodd på prosjekter som har utviklet byen. Og de har lykkes. Fra å «knive» om tittelen som Norges styggeste by, er Bodø i dag i vinden som aldri tidligere, anført av et fotballag som spiller skjorta av motstanderne, samt heder og ære som Europeisk Kulturhovedstad 2024. Blant mye annet.

For Tromsøs del kjennes det nå som vi ligger litt i bakevja, dessverre. Næringspolitisk har vi tapt mye troverdighet. Nå må det trolig ei skikkelig krise til før også vi skjønner alvoret.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse